Forholdet til lærere og elever har satt dype spor hos Arnfinn og Anne-Marie Slinning, som fremdeles har tett kontakt med sine gamle kollegaer.

– Det vi savner mest som pensjonister er fellesskapet ved skolen. Både blant elever og lærere. Det var fantastisk, sier Arnfinn Slinning.

Selv om det snart er elleve år siden han og Anne-Marie ble pensjonister, etter 40 år som ansatte ved skolen, er båndene til Vågsøy ungdomsskole og menneskene som har formet skolen fremdeles sterke. De pensjonerte lærerne ved skolen møtes ofte som venner, og skolen selv har også holdt ved like tradisjonen med å holde kontakten med sine tidligere arbeidstakere.

- Vi inviteres jevnt og trutt til juleavslutninger og påfølgende «lærerkaffi». I tillegg har vi vært med på våravslutningene da noen gjerne takker for seg, forteller Anne-Marie.

Begge lar de seg imponere av de kreative ungdommene.

– Vi deltok på juleavslutningen i fjor og fikk da se en fantastisk elevflokk. De ledet hele juleavslutningen uten at en eneste lærer var involvert. Det var artig å se, sier Arnfinn.

Som formingslærer har han undervist de fleste av de flere tusen elevene som har vært innom skolen siden oppstarten i 1965. Det gode forholdet til elevene har vært gjennomgående gjennom hele perioden på skolen.

Også i oppstartsåret da skolestyrer Harald Kvangarsnes uttalte følgende til Fjordenes Tidende etter åpningsdagen 24. august 1965:

– Jeg vil gratulere foreldrene i Vågsøy med den pene fremtreden barna viste her på den første skoledagen. Det gjorde inntrykk på oss lærere å se de mange hundre barna vise en slik oppførsel.

Også «Fru Slinning», som hun ble kallt av elevene, opplevde at hun som nyutdannet lærer ble vist stor respekt.

– Jeg husker en gang da jeg skled på det såpeglatte gulvet i fysikkavdelingen. Ikke en eneste elev flirte, men hjalp meg i stedet opp og plukket opp bøkene mine. Det var typisk for disse elevene, sier Anne-Marie.

– Det er bare kjekt. Det er ikke alle vi kjenner igjen, men det er veldig festlig når tidligere elever som har stiftet familie viser fram barna sine, smiler Anne-Marie.

– Vi forandrer oss jo vi også, så vi er kanskje ikke så gode å kjenne igjen vi heller, sier Arnfinn, som forklarer at enkelte av deres elever med årene ble gode kollegaer ved skolen.

– Per Inselseth og Kåre Kvangarsnes hadde vi for eksempel som elever før vi fikk dem tilbake som nyutdannede lærere. Det var veldig kjekt å få dem tilbake til skolen.