Denne kommentaren fra Turid Breidalen sto på trykk i Fjordenes Tidende fredag 13. november.

Vi har akkurat kommet heim fra ei uke på Lanzarote. Det er Sogn og Fjordane Parkinsonforening som hvert år reiser til Casas Heddy, som ligger i en liten by på østsida av øya. Casas Heddy er eid av Oslo Røde Kors og er et fantastisk sted!

Det er like moro hver gang å reise dit. I år var det fjerde gangen vi var der.Før i verden reiste jeg på studietur med studentene mine. Ti av de femten åra vi hadde studenter i Måløy reiste vi på slike turer til ulike steder i Europa og Nord-Afrika. Favorittstedet var London. Som maskot på Studiesenteret hadde vi ei diger utstoppa havsule som vi knytta på et skaut. Den fikk navnet ”hettemåken Alfred” og vi dro den med oss på flere av studieturene. Det var like spennende hver gang vi krysset ei grense om vi klarte å få Alfred med oss, men utrolig nok gikk det bra hver gang. Jeg presiserer at dette var før 11. september.

Jeg har vært en privilegert person som har fått reist på utallige gruppereiser opp gjennom årene, både med Parkinson-gjengen og med studenter.Så til dagens historie:

Et av de siste årene jeg hadde studenter, på slutten av 90-tallet, reiste vi til Sousse i Tunisia. Men da vi kom tilbake til Norge var jeg blitt svært forkjøla.

Jeg skulle ha et viktig møte klokka to dagen etter, og hadde hørt at et C-vitaminsjokk skulle hjelpe på formen. Da jeg gikk på jobb morgenen etter, tok jeg derfor med meg en stor boks med C-max tabletter. Den satte jeg på skrivebordet foran meg. Så gikk dagen, og mellom telefoner, samtaler og skriving knasket jeg i meg en hel del. De var kjempegode! Klokka var ett, og da jeg skulle ta en ny tablett, var boksen tom. Jeg hadde spist opp alle…

Klokka halv to begynte det å skje underlige ting med meg. Kroppen min fikk et akutt problem og jeg ble gjort om til en levende kanon. Jeg stormløp mot toalettet og nådde det i absolutt aller siste sekund.Og bare de som har spist opp sytti C-max-tabletter på et par timer vet hvordan jeg hadde det de neste femti minuttene! Jeg har i ettertid blitt fortalt at det trengs bare tre C-max-tabletter for å få et sjokk.Det var forferdelig å være do-kanon. Et par ganger prøvde jeg å komme meg ut av toalettet, men jeg kom aldri lenger enn til å åpne døra, så måtte jeg snu.

Etter en liten time vaklet jeg skjelvende og avmagret ut.

Senga var min beste venn resten av dagen.

Så mitt råd til alle mine venner er:Ikke spis en hel boks C-max. Da går møtet i dass.God helg!