Dette spesielle innlegget på diktform er skrive av Aage Kvendseth.
Ei vise om demokrati-krise
Så mangt å stusse på no om dagen ...
Kva går føre seg i lokaldemokrati-saken?
Legg politikarar det døve øyret sitt til:
Nei til å høyre folket si røyst – folket sin tvil?
«Vi kan ikkje ha omkampar om alt».
(Som om dette gjeld meir pepar eller salt)
Kinn – det er oss det no. Vi har talt!
Somme er ikkje redde for å sverte sin sti
Hoppar dei bukk over eit lokaldemokrati?
Men fire engasjerte karar der heime i Vågsøy
Kjempar for at kommunen ikkje skal døy
Vi som berre les om det som går føre seg
Ser at demokratiet kan smuldre på makta sin veg
Kva hjelp er det då med betre rutebåtfrekvens
Viss folket si røyst lokalt ikkje trengs?
Vi stussar – har vi fått eit elite-demokrati?
Der nokon veit best kva dei andre bør si?
Det er rett at Stortingsfleirtalet alt har talt
For lokaldemokratiet kan dette vere fatalt!