– I stedet for å forhaste oss og lage noe halvferdig ønsker vi å heller bruke den tiden vi har og lage noe perfekt. På forsommeren neste år skal vi være klare, sier Helge Hjelle i Stiftelsen Måløyraidsenteret.

Siden i høst har det pågått omfattende byggearbeid i den over hundre år gamle Heradsheim i Måløy sentrum. Planen var at senteret skulle åpne til sommeren.

– Mye har tatt lengre tid enn planlagt. Byggesaksbehandlingen tok lenger tid enn vi hadde tenkt og ønsket, og da vi først kom i gang med byggingen dukket det opp bygningsmessige forhold som vi ikke hadde regnet med, sier Hjelle.

– Vi trenger tiden til å dekke de merkostnadene vi har fått, sier Helge Hjelle.

Etter et halvår med byggearbeid er det meste av snekkerarbeidet i andre og tredje etasje fullført. De blir hovedetasjene i det stiftelsen omtaler som et internasjonalt senter.

– Senteret bygges opp som en fortelling der historien i utgangspunktet blir fortalt av autentisk film og der de gamle gjenstandene er med på å dokumentere en historie, sier Hjelle.

I første etasje vil det være resepsjon og garderobefasiliteter i tillegg til at kommunens turistinformasjon skal ligge her.

I det man går fra første til andre etasje starter «historiefortellingen». Innledningsvis blir man kjent med Vågsøy-samfunnet før krigen, før hele andre etasje er viet til Måløyraidet.

– Blant annet skal vi fortelle om kamphandlingene i Måløy i et rom der åtte filmpunkt skal gjengi en historisk korrekt fortelling av det som skjedde på gata her i Måløy, sier Hjelle.

– Etter Måløyraidet bygget tyskerne 26 bunkere i sentrum, og dette var tyskernes sanitærbunkers. Den tilknyttes Heradsheim i form av en gang, forteller Hjelle, som forklarer at de har fått 150.000 kroner av Riksantikvaren til det elektriske anlegget i bunkeren.

I tredje etasje vil senteret fortelle om det som senere ble omdøpt til Kompani Linge og flere av dets medlemmer. Det blir her også en maritim avdeling som blant annet omhandler «Shetlandsfarten» før man avslutningsvis vil fortelle om utviklingen på havna i Måløy.

– Folk tenker ikke på at Måløy ble regulert av Måløyraidet ettersom alle budene brant. Man bygget opp en moderne fiskeindustri, mens man andre steder måtte bruke de gamle budene, forteller Hjelle.

I fjerde etasje er planen å vie en del til Tysklandsbrigaden, som var hæren sitt bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter krigen. Utover det vil man ikke bruke toppetasjen i denne omgang.

– Den etasjen vil vi utvikle etter at senteret er åpnet.

Stiftelsen, som i investeringsmidler har fått 5,3 millioner fra staten, 1 million fra Sparebankstiftelsen DNB, 1,4 millioner fra kommunen (til heis) og 800.000 fra fylkeskommunen, har i stor grad brukt lokale krefter i byggearbeidet i senteret.

– UNU gjør snekkerarbeidet, Husevåg Rør rørleggingen og Sætren Installasjon har hele det elektroniske opplegget. I tillegg har vi brukt Betongsaging Nordfjord og Nordwest 3D.

Stiftelsen tar sikte på å drifte senteret selv i åpningsåret før intensjonen er at Musea i Sogn og Fjordane overtar drifta i løpet av 2019. I driftsbudsjettet på drøyt 1,8 millioner kroner har man budsjettert med 6.000 besøkende årlig.