– Jeg synes det gikk veldig fint. Det virket som om folk likte det, og vi hadde det veldig gøy på scenen, forteller elev Kristianne M. Fagerli fra Barmen i Selje kommune.
Sjekket inn på «Seljos Hoteljos»
– Hvorfor ble det «Viva la spøt»?
– Vi synes spøt og strikking er veldig fascinerende. De fleste vi kjenner går alltid rundt med et spøt på seg, smiler Fagerli.
Briljerte på scenen
Fredag kveld premierte elevene foran en fullsatt sal i Selje samfunnhus. Der mottok de den ene latterkula etter den andre, og det så ut til at elevene virkelig koste seg på scenen. Showet var i tillegg krydret med både musikk- og danseinnslag.
– Mamma er ikkje redd for å seie det ho meinar
– Vi måtte jo bo på et hotell, og da tenkte jeg at vi kunne ha «Seljos Hoteljos». Det er både lokalt, ironisk og morsomt, forteller Fagerli.
Revygruppa skrev også sin egen sang, inspirert av rapperen Sirkel Sag sin låt Ørsta Rådhus.
– Vi synes sangen var så kul at jeg kontaktet ham. Da fikk vi en karaokeversjon som vi fikk bruke helt gratis, sier Fagerli og legger til:
– Vi kaller vår sang for Hjartet av Selje, og den handler om at vi skal ned på Coop og kjøpe lodd, og at alle sammen strikker.
Underveis i kabareten fikk vi også følge to personer som planla et ran. Det var også innslag fra fiktive nyhetssendinger, og de to konferansierene gjorde en god jobb med å holde en rød tråd i det hele.
Tradisjonsrik kabaret
Det har lenge vært en tradisjon i Selje om at avgangskullet på ungdomsskolen lager sin egen kabaret. Kristianne Fagerli vet imidlertid ikke om ordet «kabaret» er helt passende for forestillingen elevene laget i år, og understreker at det viktigste er at de har det gøy underveis.
– De fleste synes det er mer som et skuespill med musikk og andre ulike innslag. Det har vært vanskelig å definere hva det er, smiler hun.
Vågsøy-familie dro til Ålesund på handletur - endte med seier i løpskonkurranse
Tiendeklassingen synes det kjekkeste med kabareten er at alle elevene har tatt del i arbeidet.
– Det er vår helt egen kabaret. Det er noe vi har laget helt selv, fra våre «små hjerner». I klassen har alle en personlig del i stykket. Jeg har blitt veldig glad i kabareten, smiler hun.
– Jeg vil ikke at det skal ta slutt! Det kommer til å bli trist når det er over. Samtidig kommer det til å bli deilig, for det har vært veldig mye jobb med det. Man går jo rundt og tenker på det hele tiden, avslutter hun.