Dette innlegget er skrevet av Sverre Johansen og Kyrre Dale. Begge jobber i Sjømat Norge sin avdeling for fiskeindustri. Innlegget sto på trykk i Fjordenes Tidende fredag 24. februar.

I utakt

Sild, makrell, lodde og andre pelagiske fiskearter, har i hundrevis av år gitt trygge arbeidsplasser langs kysten. Nå opplever fiskeindustrien at kampen om råstoffet hardner til. Tidligere i år varslet den skotske fiskeriministeren at han vil holde tilbake 12 prosent av den skotske makrellkvoten, i et forsøk på å sikre økte landinger av makrell i Skottland. Dette er et proteksjonistisk tiltak som truer råstofftilgangen for industrien i Norge.

De proteksjonistiske tiltakene fra Færøyene og Skottland har ført til at mindre råstoff blir landet i Norge. Det skjer til tross for at norske bedrifter over tid har vært i stand til å betale den beste prisen både til norske og utenlandske fiskebåter. Kapasitetsutnyttelse er kritisk for å skape en lønnsom sjømatindustri, og når råstoff faller bort blir det vanskeligere å skape verdier og arbeidsplasser i Norge.

Det er ikke bare i råvarehandelen vi har problemer med våre naboer i vest. Fordelingen av sild, makrell og kolmule har i flere år vært en uløst floke. Mange har krav, men ingen har noe å gi. På årsmøtet i Fiskebåt i forrige uke manet styrelederen til kamp mot Island og Færøyene. Han ba statsministeren følge opp fordelingssaken med sine kollegaer i Island og Færøyene, og sørge for at de blir mer realistiske i sine krav.

Konsekvensen kom klart til syne under årets loddefiske ved Island. Store deler av den norske loddekvoten har faktisk blitt landet på Island, uten at norske kjøpere har fått mulighet til å delta i konkurransen om det norske råstoffet. I tillegg har enkelte norske fiskebåtredere valgt å selge lodde til Færøyene; til en industri som er bygd opp gjennom å ekskludere konkurransen fra norske anlegg. De samme fiskebåtrederne som har utpekt Færøyene til hovedfienden i ressurskampen synes altså det er helt fint å handle med Færøyene.

Mens fiskeriministeren skriver brev og holder møter med færingene om den ulovlige landingsavgiften, inngår aktører i den norske fiskeflåten «bestevennavtaler» med færøysk industri. Dette er etter våre begreper både umusikalsk og kortsiktig.

Det som nå skjer er at vi støtter opp om industrien i land som selv hindrer landinger til Norge, på bekostning av industrien og verdiskaping i Norge.

Vil norske politikere, fiskesalgslag og redere fortsette på et spor som spiller den norske fiskeindustrien sjakk matt?