Dette innlegget er skrevet av André N. Skjel­stad, kom­mu­nal­po­li­tisk tals­per­son i Venst­re.

Venst­re mener at de bes­te beslutningene tas nærmest mulig de det gjel­der. Som stortingspolitikere er det vårt an­svar å lage en kom­mu­ne­struk­tur som gjør det mulig for kommunene å le­ve­re de tjenestene sta­ten pålegger dem å le­ve­re. Ikke alt kan bestemmes lo­kalt. Alle nord­menn har rett til et godt hel­se- og skoletilbud, og våre for­eld­re og bes­te­for­eld­re har rett til om­sorg som ser dem som de individene de er. Det­te er ram­mer som alle lokalpolitikere må forholde seg til.

Men hvilke løsninger som fun­ge­rer best til å inn­fri dis­se kravene i Stein­kjer, i Bø el­ler i Gran­vin, er der­imot et annet spørs­mål. Der­for har jeg, sammen med Tri­ne Skei Grande og Pål Far­stad, fremmet et for­slag på Stor­tin­get, som hvis det får flertall vil pus­te liv i den kom­mu­na­le friheten.

Når jeg snakker med lo­ka­le folkevalgte rundt i lan­det er tilbakemeldingen ofte den samme: Kommunene har for li­ten mulighet til å påvirke egne inn­tek­ter gjen­nom skat­te­sys­te­met, og sta­ten de­talj­sty­rer og over­prø­ver for mange kom­mu­na­le beslutninger. Uten stor inn­fly­tel­se over inntektssiden sit­ter mange kommuner igjen med eiendomsskatt som eneste mulige virkemiddel for å styr­ke øko­no­m­ien. Det gir nød­ven­di­ge kroner i kom­mu­ne­kas­sen, men fun­ge­rer sam­ti­dig som et alvorlig hin­der for små, familieeide be­drif­ter som ska­per arbeidsplasser i lokalsamfunnene våre.

Venst­re mener eiendomsskatt er med på å begrense det lo­ka­le næ­rings­li­vet, men for­står at kommuner som tren­ger å dek­ke underskudd tyr til den­ne skat­ten. Der­for mener vi kommunene bør få mulighet til å fast­set­te eget skatteøre i til­legg. Det had­de gitt lokalsamfunnene våre en rek­ke nye verk­tøy i kas­sa. Inn­tekts­skatt tar også høyde for folks og be­drif­ters be­ta­lings­evne i lagt stør­re grad enn eiendomsskatt kan gjøre. Om lokalpolitikerne li­ke­vel mener at eiendomsskatt er den rik­ti­ge vei­en å gå i deres kom­mu­ne, så må lokalsamfunnene få be­stem­me det selv. Det er kom­mu­nal frihet i prak­sis.

Sta­ten har fremdeles en lang fin­ger inn i kom­mu­nens daglige vir­ke. Jeg kom inn på Stor­tin­get med tro på den kløkten og kunn­ska­pen som fin­nes rundt i det gans­ke land. Dess­ver­re har ti­den på Stor­tin­get vist meg at alt for mange har en besynderlig tiltro til statlige løsninger. «Alt annet kan gjer­ne håndteres lo­kalt, men ikke ak­ku­rat det­te» er en set­ning jeg dess­ver­re hører altfor ofte fra ulike interesseorganisasjoner.

Og lo­kal­de­mo­kra­ti kan være ka­o­tisk, uoversiktlig og sitrende spennende, og det føles nok for mange tryggere å la sta­ten ta hånd om ak­ku­rat den saken de er mest opp­tatt av. Utfordringen er at vi da snekrer én na­sjo­nal po­li­tisk løsning, som skal gjel­de likt i Oslo som i Ver­ran. Der­for øns­ker vi å re­du­se­re sta­tens mulighet til å over­sty­re kommunene, og hå­per å få Stortingsflertallet med oss på det for­sla­get.

For det fin­nes mange eksempler på statlig over­sty­ring som ikke hen­ger på greip. Hvorfor skal ikke kommunene få sty­re skjenkebevilgninger og åpningstider selv? Hvis kom­mu­nens innbyggere øns­ker en rest­rik­tiv po­li­tikk der pubene må sten­ge tidlig, så skal de få lov til det. Hvis kom­mu­nen der­imot mener at også de i distriktene skal kun­ne ta seg en øl ute sent på kvel­den, ja så må det også være greit. Kommunene bør også få be­stem­me selv om de øns­ker å til­la­te for ek­sem­pel dob­bel bostedsregistrering, og hvordan oppdrettsnæringen skal forvaltes lo­kalt. En vur­de­ring i Åle­sund tren­ger ikke å være den samme som i Kris­tian­sand, for det er tross alt snakk om for­skjel­li­ge ste­der med for­skjel­li­ge be­hov og forutsetninger for næringsvirksomhet.

Alt det­te er eksempler på po­li­tis­ke beslutninger som i dag diskuteres på Stor­tin­get, som Venst­re mener i stedet bør fattes lo­kalt. Jo stør­re og sterkere kommunene våre vokser seg, jo vanskeligere blir det for interesseorganisasjoner og an­dre å for­sva­re na­sjo­na­le løsninger som kan­skje passer noen ste­der, men langt fra alle. Der­for var det også vik­tig at regjeringen, Venst­re og Krf stod lø­pet ut i kommunereformen.

Nå må de kommunene som har hatt mot til å slå seg sammen få se at Stor­tin­get mener al­vor med et framtidsrettet fol­ke­sty­re, der de lo­ka­le folkevalgte får stør­re frihet til å for­me utviklingen i sine egne lo­kal­sam­funn. Der­for har Venst­re nok en gang satt kom­mu­nal frihet på dags­or­den på Stor­tin­get, og vi hå­per flere partier vil slut­te seg til våre for­slag om et sterkere lo­kal­de­mo­kra­ti og bedre mulighet til å fin­ne frem til løsninger som fun­ge­rer der folk bor.