Dette innlegget er skrevet av André N. Skjelstad, kommunalpolitisk talsperson i Venstre.
Venstre mener at de beste beslutningene tas nærmest mulig de det gjelder. Som stortingspolitikere er det vårt ansvar å lage en kommunestruktur som gjør det mulig for kommunene å levere de tjenestene staten pålegger dem å levere. Ikke alt kan bestemmes lokalt. Alle nordmenn har rett til et godt helse- og skoletilbud, og våre foreldre og besteforeldre har rett til omsorg som ser dem som de individene de er. Dette er rammer som alle lokalpolitikere må forholde seg til.
Men hvilke løsninger som fungerer best til å innfri disse kravene i Steinkjer, i Bø eller i Granvin, er derimot et annet spørsmål. Derfor har jeg, sammen med Trine Skei Grande og Pål Farstad, fremmet et forslag på Stortinget, som hvis det får flertall vil puste liv i den kommunale friheten.
Når jeg snakker med lokale folkevalgte rundt i landet er tilbakemeldingen ofte den samme: Kommunene har for liten mulighet til å påvirke egne inntekter gjennom skattesystemet, og staten detaljstyrer og overprøver for mange kommunale beslutninger. Uten stor innflytelse over inntektssiden sitter mange kommuner igjen med eiendomsskatt som eneste mulige virkemiddel for å styrke økonomien. Det gir nødvendige kroner i kommunekassen, men fungerer samtidig som et alvorlig hinder for små, familieeide bedrifter som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnene våre.
Venstre mener eiendomsskatt er med på å begrense det lokale næringslivet, men forstår at kommuner som trenger å dekke underskudd tyr til denne skatten. Derfor mener vi kommunene bør få mulighet til å fastsette eget skatteøre i tillegg. Det hadde gitt lokalsamfunnene våre en rekke nye verktøy i kassa. Inntektsskatt tar også høyde for folks og bedrifters betalingsevne i lagt større grad enn eiendomsskatt kan gjøre. Om lokalpolitikerne likevel mener at eiendomsskatt er den riktige veien å gå i deres kommune, så må lokalsamfunnene få bestemme det selv. Det er kommunal frihet i praksis.
Staten har fremdeles en lang finger inn i kommunens daglige virke. Jeg kom inn på Stortinget med tro på den kløkten og kunnskapen som finnes rundt i det ganske land. Dessverre har tiden på Stortinget vist meg at alt for mange har en besynderlig tiltro til statlige løsninger. «Alt annet kan gjerne håndteres lokalt, men ikke akkurat dette» er en setning jeg dessverre hører altfor ofte fra ulike interesseorganisasjoner.
Og lokaldemokrati kan være kaotisk, uoversiktlig og sitrende spennende, og det føles nok for mange tryggere å la staten ta hånd om akkurat den saken de er mest opptatt av. Utfordringen er at vi da snekrer én nasjonal politisk løsning, som skal gjelde likt i Oslo som i Verran. Derfor ønsker vi å redusere statens mulighet til å overstyre kommunene, og håper å få Stortingsflertallet med oss på det forslaget.
For det finnes mange eksempler på statlig overstyring som ikke henger på greip. Hvorfor skal ikke kommunene få styre skjenkebevilgninger og åpningstider selv? Hvis kommunens innbyggere ønsker en restriktiv politikk der pubene må stenge tidlig, så skal de få lov til det. Hvis kommunen derimot mener at også de i distriktene skal kunne ta seg en øl ute sent på kvelden, ja så må det også være greit. Kommunene bør også få bestemme selv om de ønsker å tillate for eksempel dobbel bostedsregistrering, og hvordan oppdrettsnæringen skal forvaltes lokalt. En vurdering i Ålesund trenger ikke å være den samme som i Kristiansand, for det er tross alt snakk om forskjellige steder med forskjellige behov og forutsetninger for næringsvirksomhet.
Alt dette er eksempler på politiske beslutninger som i dag diskuteres på Stortinget, som Venstre mener i stedet bør fattes lokalt. Jo større og sterkere kommunene våre vokser seg, jo vanskeligere blir det for interesseorganisasjoner og andre å forsvare nasjonale løsninger som kanskje passer noen steder, men langt fra alle. Derfor var det også viktig at regjeringen, Venstre og Krf stod løpet ut i kommunereformen.
Nå må de kommunene som har hatt mot til å slå seg sammen få se at Stortinget mener alvor med et framtidsrettet folkestyre, der de lokale folkevalgte får større frihet til å forme utviklingen i sine egne lokalsamfunn. Derfor har Venstre nok en gang satt kommunal frihet på dagsorden på Stortinget, og vi håper flere partier vil slutte seg til våre forslag om et sterkere lokaldemokrati og bedre mulighet til å finne frem til løsninger som fungerer der folk bor.