Dette lesarinnlegget er skrive av Olav Sølvberg:

Kommentar til Eimhjellens femte brev til menigheten i Vågsøy av 9/2-18

Hvem er denne mannen som på en slik, til de grader rørende måte, tar vare på oss hjelpeløse vågsøyværinger? Ikke kan vi lese forskningsrapporter, ikke kan vi lese økonomimeldinger, ikke kan vi lese regnskaper og ikke vet vi vårt eget beste. Vi må vel være takknemlige for at Eimhjellen, i sine mange innlegg gang på gang tar frem sine repriser på dommedagsprofetier om hvor gale det kommer til å gå med oss, om vi ikke følger hans bud. Hans omsorg for oss synes endeløs. Vi kan vel alle fornemme de store tårer han gråter for oss.

Jeg hører med til dem. Saken er trolig den at Eimhjellen og hans apostler i Svelgen er livredde for at vi skal lykkes med å skape en superkommune her på kysten. Den frykten bør de absolutt ha, for den er ikke grunnløs.

Jeg vil først kommentere et stadig tilbakevendende sitat fra et postulat, om at den nye Kinn er et misfoster av en kommune fordi vi må reise innom Bremanger for å komme mellom de to kommunesentrene. Nei, det må vi ikke. Sjøen er for alle. Her går store offentlig betalte hurtigruter mellom Bergen og Kirkenes som anløper så vel Måløy som Florø, både på nord og syd. Vi kan ta en rutegående ekspressbåt mellom byene, eller vi kan ta bil og følge statelige riksveier eller fylkesveier ved å ta offentlig betalt ferje til og fra Oldeide.

Hvorfor angripes ikke forbindelsen mellom Selje og Nordfjordeid, hvor man til og med må innom et annet fylke både på tur og retur. Jo, det må være fordi Stad kommune ikke utgjør noen trussel for Svelgen. Før Skatestraumtunnelen kom, måtte folk fra ytre Bremanger ta båt for å komme seg til kommunesenteret i Svelgen. Eller før den tid måtte folk fra Daviks nordside (Lefdal, Bryggja, Almenning og Nordsida) ta båt over Nordfjorden for å komme seg til kommunesenteret på Davik. Der er altså sikker praksis for at det lar seg gjøre å drive en kommune selv om der er noe sjø imellom.

Man trenger i dag ikke bred veg mellom de to kommunesentrene. De skal stort sett være selvhjulpne med alle tjenester. Det man i dag absolutt trenger og har, mellom de to byene er bredbånd. Men en gang får vi bro i ytre. Da blir dessverre ikke Svelgen det det en gang var. Da vil nok konkurransen øke både innen handel, turisme og ikke minst entreprenørfag.

Som skremselspropaganda punkt nummer 1 trekker Eimhjellen frem lånegjelda til Kinn kommunene som han sier etter 2018 vil ligge på i alt 782 millioner (742?) for Vågsøy og Flora 2.144, til sammen 2.926 millioner kroner.  Jeg finner ikke disse tallene, hverken i Kostra eller økonomiplanene. Hans eget tallsammendrag stemmer heller ikke.

Når man tar med planlagte låneopptak, bør man også ta med planlagte avdrag til fradrag på gjelda. Han tar heller ikke hensyn til den delen av gjelden som er selvfinansierende (33 prosent for Vågsøy og 56 prosent for Flora er det antatt.). Jeg fester derfor ikke full tillit til disse tallene fra Eimhjellen.

Hvorfor bringer han frem dette? Er det fordi vi selv skal regne oss frem til den dagen Kinn vil gå konkurs?

De fleste som investerer gjør det enten for å tjene penger, for å spare penger på annet hold eller rett og slett for at behovet stiger. Og så bygger man for fremtidige generasjoner. I kommuner med stigende folketall og økte inntekter kan man ta enkelte investeringer over drifta uten å foreta låneopptak, men de fleste må finansiere større investeringer med lån.

Så spørsmålet er: hva belaster det kommuneregnskapet å ha denne lånegjelda? Kommunene budsjetterte i 2017 utfra en rente på cirka 1,4 prosent for nye lån. For likevel å bruke Eimhjellens tall i regnestykket, blir den gjelden man skal belaste renter for i regnskapet 1.466 millioner kroner. Første år må man betale 20 millioner i rente. Den faller til 0 ved utløpet av lånets løpetid. Det vil si cirka 10 millioner i gjennomsnitt per år i avdragsperioden(annuitetslån).

For å finansiere disse 1.466 millionene betaler man altså bare 10 millioner per år i rente.  I forhold til kommunenes antatte bruttoinntekter fremover på cirka 1,5 milliarder kroner er 10 millioner ganske lite (0,66 prosent). Da er i alle fall ikke denne dommedagsprofetien noe å bli skremt over, selv om der nok er noen eldre lån med litt høyere rente.

Jeg vil heretter ta Eimhjellens mange utspill med en klype salt.

Jeg kan for øvrig berolige Eimhjellen med at Vågsøy har et svært kompetent kommunestyre bestående av dugande arbeidsfolk, husmødre, fiskere, entreprenører, forretningsfolk, lærere, statsautorisert revisor flere ingeniører, økonomer/siviløkonomer og advokater som fullt ut er i stand til å tolke forskningsrapporter, økonomimeldinger, regnskaper og gjøre de økonomiske beregninger som er nødvendig for å ta de beslutninger som trengs, uten bistand fra Eimhjellen.

Uansett, repriser med små variasjoner over samme tema, er kjedelig lesestoff.