Steinar Hammersvik fra Davik har skrive dette leserinnlegget:

Kommunereform, demokrati eller anarki?

Jeg forstår at hensikten med en kommunereform er å skape sterkere kommuner med større og mer solide fagmiljø for å takle nåværende og nye fremtidige oppgaver i en verden med en akselererende teknologisk utvikling. Dette vil gjelde de tradisjonelle oppgavene som helse, skole og omsorg , men like viktig vil det være å ha faglig sterke miljø som kan skape gode og fremtidsretta arbeidsplasser og moderne kommunikasjoner. Høy produktivitet vil være helt essensielt og nødvendig. Kommunestørrelse og tilhørende politisk tyngde vil være avgjørende for et velfungerende samfunn. Vi kan trekke paralleller mellom Vågsøy og Førde. Til Førde kommer det stadig nye statlige arbeidsplasser, mens Vågsøy med et nødskrik klarte å beholde en avdeling av Fiskeridirektoratet inntil videre. Staten ønsker å delegere flere oppgaver til kommunene, hvilket er det motsatte av sentralisering, men dette forutsetter at kommunene har ryggrad til å mestre oppgavene, bl.a. i form av sterke fagmiljø og politisk tyngde i form av større folketall.

Og for kommuner som ikke er i stand til å tilfredsstille de statlige minimumskrav til både størrelse og faglig styrke, er det fremdeles Matteus' vise ord som gjelder: «For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har».

Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har hatt laveste folketallsutvikling siden år 1900. Selv Finnmark ligger foran. Kan årsaken være at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin politikk har vært å konservere miljøene i de ensidige industristedene og tradisjonelle senterpartiområdene? Kysten derimot, har alltid måttet greie seg selv. Årsaken til den lave folketallsutviklingen skyldes blant annet manglende evne og vilje til å skape nye arbeidsplasser. Trivsel betyr blomstring og vekst. Begrepet «trivselsfylket» kunne vel ikke ha vært en mer misvisende benevnelse på Sogn og Fjordane?

Som gammel vågsøyværing har jeg med glede observert viljen til å danne Kinn kommune. Endelig et fremtidsretta tiltak som kan hevde vår landsdel på en utmerket måte. I tillegg må det vel for lokale politikere oppleves som både motiverende og inspirerende tidvis å kunne flytte seg fra baksetet og fram til førersetet. Det er da trist å se at politikerne i Vågsøy krangler og sår tvil om etablering av Kinn kommune. De opptrer som uoppdragne barn i sandkassa i barnehagen uten voksne som griper inn.

Det norske folkestyret er et representativt demokrati. Gjennom demokratiske valg utpeker folket hvilke representanter som skal representere dem i kommunestyrer, fylkesting og Storting. Vi kaller dem politikere og vi har gitt dem fullmakt og myndighet til å ta avgjørelser, både populære og upopulære, på våre vegne. I Vågsøy ser det ut for at politikerne har abdisert og vi ser blant annet et vinglete Høgre. Nå skal andre koster komme inn og gjøre vei i vellinga!

I debatten rundt sammenslåing av Vågsøy og Flora kommuner er det mange personer som prøver å torpedere prosjektet som er kommet godt i gang. Alle disse personene påtar seg et stort ansvar når de arbeider så standhaftig imot å danne en storkommune på kysten. De er med på å reversere utviklingen istedenfor å være med på påvirke den.

Når man arbeider for å bevare det bestående, sier man samtidig nei til utvikling. Det betyr i det lange løp stagnasjon og tilbakegang. Dette gjelder de fleste kommunene i utkant-Norge. Resultatet blir fraflytting som igjen fører til sentralisering i større bysentra. Paradokset for Senterpartiet blir da at deres populistiske utkantpolitikk fører til en hurtig sentralisering med avfolking av bygda og press på sentrale bystrøk. Klarer vi derimot å etablere store og slagkraftige kommuner kan vi unngå en del av disse ulempene og vi tar bedre i bruk og vare på hele landet.

Når det gjelder motstanderne av forandring så er noe av det tristeste man kan lese ut av prosessene rundt kommune reforma egoismen, manglende raushet, totalt fravær av fremsynthet og blikk for nye muligheter. Man unner ikke sin nabo noe som helst. Det er vel noe av det samme vi har med å gjøre når det gjelder flyreiser og klima. Nordmenn reiser ti ganger mer med fly enn andre europeere. Likevel mener 80 prosent av oss at det er vår soleklare rett. Vi tar med andre ord ikke ansvar for klimautviklingen. Det kollektive ansvar er minimalt.

Jeg ser at man bruker tall og statistikk for å velge bort kommune reforma. Arbeidsgiveravgift har stått sentralt. Da kan man lure på hvorfor ikke folk står i kø for å etablere seg i ytre Bremanger. En typisk invitasjon dit kan lyde slik: Kom til oss! Her er rikelig med regn og vind fra vest og sør. Vi har dessverre lite veier som er fremkommelige så vennligst ta med en km asfaltert vei!

Det er umulig å regne seg til hvordan en kommune som kanskje skal vare i seksti år skal se ut. Man kan nevne klimaendringer, havnivå etc. problemer som småkommuner ikke har ressurser til å takle.

Siste nytt fra Svelgen er at mange der går med blikket ned. De sier at det skyldes vind og regn inn Nordgulen. Dette har de gjort så lenge at nakken har stivnet og de går derfor rundt og beskuer sin egen navle. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at dette gjelder hovedsakelig motstandere av kommune reforma! Folk fra ytre Bremanger har forsøkt å hjelpe disse stakkerne med tanke på at dersom man kan løfte blikket så vil man oppdage en ny horisont og en himmel. Dette har dessverre ikke latt seg gjennomføre fordi den lokale legen kun kan hjelpe ett tilfelle per konsultasjon. Med et slikt tempo faller man straks tilbake til å beskue sin egen navle!

For Senterpartiet foreslår jeg at varaordføreren i Bremanger inviterer sine trosfeller fra Vågsøy på pilegrimsreise til Isane. Der finner dere to intakte melkeramper fra 50/60-årene. Her kan dere gjensidig beundre hverandre og snakke om hvor flott det er å reversere pågående samfunnsprosesser. Melkerampene er sannsynligvis verneverdige noe jeg håper at Senterpartiet også snart blir – som verdige representanter for et tenkesett som for lengst er utgått på dato, og derfor ikke lenger er liv laga.