Dette innlegget er skrevet av Steinar Hammersvik fra Davik.

Vår rikdom og vår avmakt

Ekofiskfeltet var vårt første kommersielle oljefelt. Feltet ble oppdaget høsten 1969 og var på det tidspunktet det største oljefeltet noensinne funnet til havs. Prøveproduksjonen kom i gang i 1971 med den flyttbare riggen Gulftide. Dette var starten på vårt oljeeventyr som har gjort oss til verdens rikeste land med velstand og sosiale goder som innbyggerne i de fleste land kan misunne oss. Vi har fått økonomiske soner fra 1976 med full råderett over ressurser både over og under havbunnen to hundre nautiske mil fra land eller til delelinjen mellom naboer.

Senere har vi  fått regler for skattlegging av oljeproduksjonen. I startfasen av oljeeventyret gikk skattepengene til oppbygging av infrastruktur rundt oljeindustrien. Statens Petroleumsfond ble  opprettet den 22.juni 1990. Senere fikk fondet navnet Statens pensjonsfond – Utland den 1. januar 2006. De første innbetalingene på fondet fikk vi i 1996. Dagens markedsverdi er ca. 8109 milliarder NOK. Dette er det norske folket sin eiendom. Dette har vi fått til gjennom kloke beslutninger av våre folkevalgte på Stortinget, skiftende regjeringer, kunnskapsrike embetsmenn, Norges bank og mange flere. Fondet er grunnlaget for at vi har et sosialsystem som de fleste misunner oss og som noen misbruker.

Vår rikdom har vært med på standardheving i de fleste områder av samfunnet, delvis med bidrag fra EU. Nå ønsker regjeringen å gjøre kommunene større og mer robuste for å takle flere og større oppgaver, forberede seg på utviklingen de neste hundre årene. Hvorfor har vi da plutselig ikke tillit til staten? Hvorfor må vi ha folkeavstemming over hele landet om kommunereformen? Tenk om vi hadde hatt folkeavstemming om skatteinntektene fra oljen?Da hadde kanskje hver kommune fått sin lille skjerv etter kommunestørrelse. Vi kan her tenke på Terra-kommunene. Hvorfor er vi i kommunene bedre i stand til å vurdere samfunnsutviklingen de neste hundre åra?

Ser man på befolkningen i Vågsøy, vil man som i de fleste utkantkommuner se mange eldre. Folk som gikk på skolen i 50-60 åra hadde en helt annen skolegang enn dagens unge. Vi lærte løkkeskrift, lesing,rekning, bibelhistorie, Luthers lille katekisme og salmevers utenat.

Vi kunne geografien i Palestina, ved å følge Jesus sine vandringer, bedre enn norsk geografi. Litt regning og landkunne  ble det også. Vi lagde skjærefjøl til mor med tegning av ei ugle og mor skrevet under med svipenn. Hvorfor mor skulle avbildes som ugle vet jeg ikke!

Fjorten år gamle ble vi konfirmert og så snart vi hadde hatt prestehanda på oss, var det rett ut i arbeidslivet. Noen reiste til sjøs og fikk kanskje sine første leksjoner i livets skole i kneipene i Rio under tilsyn av båsen som fungerte som reservemamma. Nå er vi gamle og med alderen kommer det også angst for forandring. Vi har gjort vårt for å bygge opp velferdssamfunnet, men man skal ikke vente at vi kan gi gode råd om framtida og hvordan samfunnsstrukturen bør bli. Her må vi ha hjelp fra kompetente miljø i departementer, forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsbaserte miljøer, samt regjering og storting.

Prosessen med å danne Kinn kommune er allerede kommet langt. Det er derfor trist å observere at to utenforstående , en fra Svelgen, en fra Møre og en nylig hjemkommet sønn til Vågsøy er sentrale aktivister for å ødelegge Kinn kommune. Tenk å lage fakkeltog fordi gutterommet kanskje havner i en annen kommune!

Vi skal være glade for at vi lever i et liberalt og raust demokrati. I naboland ikke så veldig langt unna, ville dette resultert i fengsel . Jeg personlig synes dette minner om sivil ulydighet og at dersom folkeavstemminga kun blir et skudd i lufta, ja da mener jeg at regninga for kostnadene bør gå til dem som startet showet.

Jeg ser fra avisartikler at Vågsøy har angst for å bli en underlegen lillebror i den nye kommunen. Det kan, etter min oppfatning, Vågsøy kanskje takke seg selv for. Dere grep ikke muligheten til å ta del i oljeeventyret som har vart i over førti år. Var det kanskje for å beskytte fiskeindustrien mot konkurranse om arbeidskrafta?

Jeg har noen år pendlet mellom de to kommunesentrene Måløy og Florø. Det var veldig sosialt og behagelig. I Smørhamn ble båten fylt av bremangere som pendlet til skole og arbeid i Florø med kortere reisetid enn i de store byene.

Venezia har i over tusen år klart seg stort sett bare med kanaler. La Frøysjøen bli Kinn kommune sin Canal Grande!

Ellers går det rykter om at det skal være stiftelsesmøte i Brorskapet for bevaring av rådhuset i Svelgen. Møtet finner sted på hotellet. Opptakskravet er at man kan innholdet i Den politiske kannestøper  av Ludvig Holberg, utgitt 1722. Medlemmer av Senterpartiet får automatisk medlemskap.