Dette innlegget er skrevet av sivilingeniør Ragnar Hagen fra Måløy:

Kinn kommune

Rikspolitikerne våre ønsker å modernisere samfunnet. De ser at lille Norge må inndeles på en enklere måte for å utnytte det potensialet som ligger i en moderne handtering av ansvarsområdene til det offentlige. Det gjelder på alle nivå, fra Staten, til fylkeskommunene og kommunene. Siste runde på kommunesammenslåing var i 1964 og det er skjedd mye på alle former for kommunikasjon siden den tid.

Nå er det nye utfordringer for kommunene og de må møtes aktivt. De som blir sittende og tviholde på det gamle vil sakke akterut. Utkantkommunene opplever en folkenedgang og en forgubbing, og en strukturendring kan snu denne trenden.

Jeg er ganske forundret over hvor lett prosessen med sammenslåing av to av vestlandsfylkene har gått. På toppnivå i fylkeskommunene ble det gjort sonderinger, og for vestlandet endte det med at Hordaland og Sogn og Fjordane slår seg sammen. Senterpartiet har stått sentralt i prosessen. Fylkestingene har talt og slik blir det. Vestlandet skal oppstå og bergenserne skal snakke nynorsk. Fylkesmannen skal ha kontor på Hermansverk, verre kan det nesten ikke bli.

Nå har politikerne i Vågsøy bestemt at de skal gjennomføre en folkeavstemning om sammenslåing med Flora kommune. Det er merkelig at Stortinget ikke har satt opp ryddige regler for disse prosessene, nå skjer alt etter innfallsmetoden. Folkeavsteminger kan høres fornuftig ut, men det kan være mye følelser og lite realisme som ligger bak valg av alternativ. For egen del mener jeg det gikk helt galt med Brexit og valget av Trump i USA. Det ble de grove påstandene og unøyaktigheter som vant. Det må ikke skje her. For vår del velger jeg å se på mulighetene som en større kommune kan skape.

I dag er Vågsøy en liten kommune i en utkant. Innbyggertallet minker og befolkningen eldes. Vi mister Bryggja som vender seg mot Eid. Vågsøy har liten støtte fra fylkeskommunen som styres av senterpartiet med Sunnfjord som satsingsområde og Arbeiderpartiet med sin tunge forankring i Sogn. Fylkessenteret ligger i Leikanger og Sogndal, verre kan det neppe bli for oss. Et storfylke som blir styrt fra Bergen kan derimot bli bedre, de har et annet syn på verdiskapingen som skjer på kysten. Hordaland fylkeskommune har vist stor evne til å satse på kysten.

Vi kan ikke forvente særlig støtte fra andre kommuner eller regioner i Sogn og Fjordane. Vår nabo i øst driver en ren form for kannibalisme som kommer til å plage oss i lang tid framover. Alle kommuner sloss for sin egen eksistens.

Se bare på Leikanger som er fylkessenteret vårt. Der skulle planlegging av veksten i Sogn og Fjordane foregå. Resultatet er at Leikanger selv er blitt den kommunen som har høyest antall offentlige ansatte i Norge. De har sloss for sin eksistens og kystens potensiale og utfordringer har fått liten plass. Andel offentlige ansatte i Leikanger er nå så høy at det kan bli en fare for habiliteten. Leikanger og Sogndal får flere milliarder årlig fra Staten for å drifte systemene der.

Sogndal og Leikanger kan, slik jeg ser det, best sammenliknes med en offentlig kuvøse. Mange slektsledd av byråkrater fyller de offentlige kontorene. I det nye storfylket vil stemmene fra Leikanger, Sogndal og Førde bli ennå sterkere enn i dag. Et lite Vågsøy i nordvestre del av fylket vil ikke bli hørt.

Vi hadde et flott sykehus i Florø. Det ble lagt ned og funksjonene ble overflytta til Førde. Førde har så gjenom de siste 50 årene utviklet seg fra en søvnig bygd til et kraftsenter. Førde blir ovverrisla med sine milliarder kroner hvert år for å drifte sykehus, arbeidstilsyn, lotteritilsyn, tingrett og andre offentlige kontor. Nå får de også fredskorpset. Sunnfjord har sett betydningen av å bli store og med nye Førde kommune blir de et kraftsenter i regionen.

Disse midlene fører virker som en magnet på servicenæringene. Utbygging av kjøpesenter og bilfirma tar ingen ende. Et passe stort gardsbruk omsettes for 20 mill.

I Sogn og Fjordane er det så langt bare Sogndal og Førde som har et boligmarked som gjør det mulig å investere i bolig, bo der noen år og så selge med gevinst. I resten av fylket går det tregt, du skal være lykkelig om du får en moderat prisstigning eller i det hele tatt solgt boligen din. I Sogndal kan et gammelt hus nede i fjæra være verdt 5 mill. som utleiebolig til studenter, i resten av fylket ville tilsvarende bygninger bli revet. Kinn kommune blir så stort at det burde ha muligheten til å gå et normalt boligmarked.

Vi må gripe muligheten nå. Vi må slå oss sammen med Flora og på sikt få Bremanger til å bli en del av samme kommunen. Den nye Kinn kommune kan da bli en reell konkurrent til Førde og Sogndal. Vi har et unikt næringsliv med tyngdepunkt i olje og sjøretta næringer. Der er det vekst. Vi har en flyplass i Florø som kan bygges ut og gi oss direkte kontakt med utlandet. Med stigende satsing på turisme åpner en stamflyplass en ny port inn til området vårt.

Vi må sikre at redningstjenesten har sin base i Florø.

Vi må sikre skoletilbudene på kysten med de spesiallinjene som fungerer godt.

Den nye Kinn kommune må kunne konkurrere om nye statlige og fylkeskommunle arbeidsplasser. Med fylkesreformen kan det nå bli overført tunge arbeidsoppgaver fra staten til fylkene og de må vi konkurrere om sammen. Hver for oss er vi for små.

Ta et eksempel; Redningsselskapet har sitt hovedkontor på Høvik i Oslo. De er i hovedsak statlig finansiert og vi må kunne sloss for å få de til Kinn, en kystkommune der de virkelig hører hjemme. Oslo trenger avlastning, der sliter de med trafikkork og forurensing. Vi kan tilby noe bedre.

Et annet eksempel; Kystverket Vest skal omorganiseres. Driften av Kystverkets eiendommer skal fra 2020 overføres til de enkelte fylkeskommunene. Her kan en stor Kinn kommune stå sterkt for å få etablert nye og viktige arbeidsplasser.

Sammenslåing av Flora kommune og Vågsøy kommune til Kinn kommune må bli en realitet. Med eller uten Bremanger. Bremanger har hatt en god utvikling på infrastruktur siste tiårene, men likevel går folketallet nedover. Går vi tilbake til 1970-tallet var de avhengige av ferger både over Nordalsfjorden i sør, Frøysjøen og Oldersundet. I tillegg hadde de som nå to ferger over Nordfjord. Takket være støtten fra naboene har de fått bygd ut flere store vegprosjekt.

Men en skikkelig innsats fra hele kysten kan vi klare å bygge  bru over ytre Nordfjord og direkte veg mot Rv. 5 ved Grov. Derfra når vi Førde og Florø på kort tid, og kryssing av Førdefjorden ved Ålesundet gir oss forbindelse mot Dalsfjordbrua. Måløy–Grov er et kjempeprosjekt, og vi må stå sammen og være enige om målene.

Bremanger, Vågsøy eller Flora aleine klarer ikke å gjennomføre disse store prosjektene, de må være et resultat av et samarbeid. Betydningen av et slikt samarbeid er langt større for Bremanger enn det å beholde kraftinntektene for seg selv. Det er Bremanger som får størst fordel av en ferdig utbygd Kystveg, og her trenger de all den støtten de kan få av både nabokommuner og regioner. Det er Bremanger som blir liggende i sentrum av en kommune med vekstmulighter. Hele Bremanger blir liggende i pendlingsavstand fra Måløy eller Florø. Egoisme fører ikke til noe.

Vågsøy og Flora må så finne sin form for samarbeid som gjør at de blir attraktive områder å bo i.

Hvordan skal vi klare det?

Kommuniksjon er en absolutt forutsetning. Vi må ha en Kystveg uten ferge. I mellomtiden må vi bruke penger på en mye bedre båtforbindelse enn det vi har i dag. Det tar under en time å reise mellom Måløy og Florø, og med hyppige avganger og lave nok priser blir det et alternativ til å sette seg i bilen og reise til andre handelssentra. Bedre reisetilbud vil også gjøre det lettere for ungdommene å bruke de ulike skoletilbudene uten å måtte flytte hjemmefra.

Satsingsområdet vårt må være ungdommen. Idretten kan være en nøkkel til utviklingen av en større kommune med felles identitet.

Tenk på et felles idrettslag som fordeler tilbudene mellom alle ungdommene.

Tenk en svømmeklubb som  omfatter alle. I dag er det bare Florø som har et godt anlegg, men et nytt svømmeanlegg i Vågsøy vil være mye lettere å realisere hvis det har et regionalt grunnlag.

La ungdommene i Bremanger være med, ungdommen skal ikke straffes for foreldrenes fordommer.  Bremanger vil best kunne gli inn i Kinn kommune hvis ungdommen vokser opp i et fellesskap. Tenk positivt, tenk nytt og ta utfordringen som vi nå har foran oss.