– Hadde ikke ambulansen i Vågsøy hatt hjertestarter, hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg får frysninger av å tenke på det.

Se oversikt over hjertestarterne i din kommune.

Slik starter Lars Kjølen fra Måløy historien om hvordan han sommeren 2001 ble reddet av en hjertestarter. Den sommeren fylte Cruise in Company Måløy med liv og røre, og Kjølen var selv klar for åvære med på skutefesten. Men da han skulle løfte ned noen gamle kasser fra loftet, kjente han plutselig store smerter i kroppen. Han la seg på senga, men smertene gikk ikke vekk. Naboen ringte 113 og ambulansen rykket ut. På vei inn i ambulansen fikk han første hjertestopp.

For 15 år siden fikk Lars Kjølen et hjerteinfarkt som nesten kostet ham livet. Ved hjelp av en hjertestarter ble han reddet. I dag jobber han som frivillig i Natteravnene, og hjertestarteren er med ut hver helg. – Det handler om sekunder, sier Kjølen om hvorfor det er så viktig å ha hjerte-startere tilgjengelig i nærmiljøene.

– Det siste jeg husker før jeg svimte av, var metallyden fra hjertestarteren med instrukser om hva ambulansepersonellet skulle gjøre, forteller Kjølen.

Da han våknet opp igjen på sykehuset ble han fortalt at han hadde hatt et lite, men komplisert, hjerteinfarkt med hele ti hjertestopp.

– Jeg så for meg at hele livet mitt raste sammen. Jeg stilte meg selv spørsmål som «hvor lenge har jeg igjen og leve?» og «hva kommer livet mitt til å bestå av, hvis jeg overlever dette?».

Men etter hjerteinfarktet havnet Kjølen i en dyp depresjon. Hjertet hadde ikke tatt så stor skade av ulykken, mye takket være at han gjennom Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL) kom seg raskt til behandling ved Feiringklinikken på Østlandet.

Men både korttidshukommelsen og konsentrasjonen var svekket. Det førte til mange omstillinger for Kjølen i hverdagen.

– Jeg måtte ta det helt med ro. Nettene var plagsomme og skrekken for å svime av var stor. Jeg kunne få panikkanfall hvis jeg var tett i nesa og fikk problemer med å puste. Jeg sto bokstavelig talt opp etter veggen for å få pustet bedre. Det var denne tiden, rett etter infarktet, som var den verste.

Med tid kom Kjølen seg ut av depresjonen. Han omstilte seg og fant måter å takle bivirkningene av hjerteinfarktet.

– Jeg var vant til å ha god hukommelse, men etter hjerteinfarktet måtte jeg begynne med å skrive ting ned slik at jeg ikke glemte det, forteller Kjølen.

– De rundt meg og medlemmene i LHL har vært helt fantastiske. Det farligste er å isolere seg helt, og miste nettverket sitt. Det kan være lett å gå i den fella, sier Kjølen, som i dag selv er leder i LHL Vågsøy.

Den dramatiske opplevelsen sommeren 2001 har også gitt Kjølen et nytt syn på livet.

– Jeg ser verdien av livet på en annen måte, og jeg vil gjerne gi noe tilbake til samfunnet, forteller Kjølen, som engasjerer seg i mye frivillig arbeid.I tillegg til å være lokallagsleder i LHL Vågsøy er han også sterkt engasjert i kulturlivet i Vågsøy og leder for Natteravnene i kommunen. Og som en del av beredskapen til Natteravnene er en hjertestarter et fast invetar.

– Hjertestarteren er alltid med ut når vi «ravner». Det er like naturlig å ha den med, som kaffe, vann, cola og kvikklunsj. Vi har tatt hjertestarterkurs og er autorisert til å operere dem.

Han vet selv hvor viktig det er å ha hjertestartere tilgjengelig, og er glad for at han kan være med på å styrke beredskapen i kommunen. Det hjelper også på responstiden, dersom ambulansen er langt unna når en ulykke skjer. Hjertestarteren er tilgjengelig 24/7.

– Men jeg håper av hele mitt hjerte at vi aldri får behov for å bruke den, avslutter Kjølen.