– Det er jo normalt at sanden trekker seg tilbake om vinteren, men så voldsomt som det er nå har jeg ikke sett de siste åtte årene jeg har hatt hytte der, sier Leif Helge Indrevær.
Indrevær mener taretråling kan være en årsak til at stranda har fått et litt annerledes utseende siden i fjor sommer.
Han mener samtidig det er synd om trålingen skal gå ut over Nordsanden og andre perler langs kysten.
– Norskekysten er lang. Trenger man å holde på med taretråling akkurat på utsiden av de få badestrendene vi har? Grotlesanden har visst også vært utsatt for dette, påpeker han.
Kan ikke utelukke taretråling
Fjordenes Tidende har vært i kontakt med forsker Henning Steen ved Havforskningsinstituttet for å prøve å finne ut av hva som kan ha forårsaket forskjellene som kommer fram på de to ulike bildene fra Nordsanden i Vedvik.
Forskeren viser til mulige årsaker til at sanden kan se ut til å ha blitt mindre. Han viser også til en rekke årsaker til hvorfor det ligger tare i strandsonen.
– Ilanddrevet tare, og/eller tarevoller i strandsonen er et naturlig fenomen, og kan observeres også i områder der det ikke høstes tare. Tidlig på våren feller tareplantene blader og det vil derfor ofte være mer taremateriale som driver i land på denne årstiden, sier forskeren og viser til bildet fra april.
Vinterstormer fører også ofte til at det er mer løsrevne planter i drift på våren, enn for eksempel på sommerstid.
– En kan selvsagt ikke utelukke at tarehøsting kan ha spilt en rolle, dersom man for eksempel har mistet mye materiale under selve trålingen/lessingen, men ilanddrevet tare er som sagt et naturlig fenomen, og noe som vil variere med årstid og værforhold, understreker Steen.
– Fant ingen sammenheng
Forsker Henning Steen ved Havforskningsinstituttet sier det er vanskelig å slå fast om taretråling fører til at strendene «forsvinner» eller ei.
Vi har tidligere skrevet om bekymringene Bygdelaget i Refvik har om Refviksanden og den dyrkede marken i området. De mener sanden og marken blir «spist opp», og at dette skyldes taretråling. Steen viser imidlertid til en undersøkelse der det ikke ble funnet noen sammenheng mellom taretråling og stranderosjon.
– Modellforsøk viser at stortare har en bølgedempende effekt. Betydningen av storartens bølgedempende effekt for erosjon av strender er derimot usikker. En undersøkelse langs kysten av Møre og Romsdal der erosjon av strender innenfor og utenfor taretrålingsfelt ble sammenlignet, fant ingen sammenheng mellom taretråling og erosjonsskader. (...) De største erosjonsskadene på strender inntreffer nettopp når bølger og vannstand er høy. Bølgedempende effekt avtar med dypet, og er sterkest på grunnere enn to meters dyp, mens taretråling langs norskekysten hovedsakelig foregår på mer enn to meters dyp, heter det i et notat fra forskeren.