– Da stasjonen ble bygget i 1958 var det kun en håndvogn her. Nå er situasjonen en helt annen med store biler og utstyr, sier brannsjef Kim Hjelle.
Etter snart 60 år uten nevneverdige investeringer er brannstasjonen for lengst utdatert.
– Plassmangelen går på bekostning av sikkerheten til innbyggerne, mener Hjelle.
For med en hall smekkfull av utstyr, i tillegg til to store brannbiler, kan det bli kaotisk når alarmen går og sekundene teller. Brannfolk som må dukke under åpne brannbildører på grunn av manglende passasje er ikke uvanlig, forklarer Hjelle.
20 millioner
Samtidig som innbyggernes sikkerhet står på spill, er Arbeidstilsynet kommunen på nakken med tanke på arbeidsforholdene til de 24 brannmennene i kommunen.
– Avvikene går blant annet på mangel på skille mellom ren og skitten sone, garderobeforhold, dusjfasiliteter, ventilasjon, klesvaskfasiliteter og plassmangel, forklarer Hjelle.
Manglende fasiliteter på brannstasjonen påvirker også brannfolkenes nærmeste.
– I dag dusjer brannfolkene hjemme etter brannene. Partiklene setter seg i huden og de forurenser derfor dusjene og badene hjemme, som kone og barn også bruker, opplyser Kim Hjelle.
– Andre blir eksponert for sot og partikler som vi har fått med oss fra brann og andre urene miljø som vi er i, legger varabrannsjef John Inge Henden til.
Se hva Arbeidstilsynet reagerer på i stasjonen
Vågsøy brann og redning har tre ansatte (2,6 årsverk) og gjennomfører mye opplæring av andre gjennom året. Målet er at dette arbeidet skal bli enda bedre i en ny stasjon.
– Vi underviser skoleklasser, barnehager, kommunalt ansatte og ansatte i bedrifter om for eksempel brannforebygging. Når vi får en ny brannstasjon med skikkelige undervisningslokaler, kan vi invitere folk hit i stedet for at vi må farte rundt, forklarer John Inge Henden.
Kommunen har fått frist til nyttår med å legge en plan for hvordan de vil bedre forholdene, og har allerede konkludert med at man ikke kan rette manglene i dagens brannstasjon.
– Vi må, i likhet med mange andre (kommuner), bygge en ny brannstasjon i løpet av de nærmeste årene, sa rådmann Knut Ove Leite i kommunestyret sist uke. I samme møte ble det enstemmig satt av 20,25 millioner kroner i langtidsbudsjettet til bygging av ny brannstasjon. I første omgang skal 250.000 kroner brukes i år til å utrede saken. 10 millioner er så satt av årlig i 2018 og 2019.
– Vi har vært og sett på seks-syv brannstasjoner, og den vi likte best var i Ørskog. Den kostet 15 millioner kroner. Vi har et større brannkorps, flere utrykninger og flere innbyggere enn Ørskog, så vi trenger litt mer plass enn de har, sier Kim Hjelle.
Ørskog kommune tok i bruk sin nye brannstasjon tidligere i år, og Vågsøy Brannvesen har sett på den nye brannstasjonen på Sunnmøre når de har laget noen grovskisser på hvordan de ønsker sin nye arbeidsplass. De ser for seg en stasjon med syv porter.
– Det høres mye ut, men behovet er der. Vi må være dimensjonert for at oppdragsmengden bare øker, sier John Inge Henden.
– Det er uhyre viktig at man tenker fram i tid slik at vi ikke stagnerer, legger formann i Vågsøy brannkorpsforening, Ingar Lillebø til.
Området på Moldøen hvor «uteseksjonen» tidligere var lokalisert er nevnt som en mulig plassering for en ny brannstasjon i Vågsøy.
– Vi har sett på ulike tomter, men har kommet fram til at Moldøen vil være det beste, sier Kim Hjelle, og fortsetter:
– Brannstasjonen skal ligge i Måløy av hensyn til responstiden. Vi kan ikke ha 30 brannfolk kjørende over Måløybrua til en stasjon i Deknepollen.
Flere oppdrag
Selv om det foreløpig kun er planleggingsmidler lokalpolitikerne har sagt ja til å bruke, og at det krever et nytt vedtak før en eventuell byggestart, føler det lokale brannkorpset at deres bønn om bedre arbeidsforhold er hørt av de folkevalgte.
– Når man ser på fasilitetene her, antallet utrykninger vi har og mannskapet vårt, er det klart at vi trenger noe nytt. Vi må legge til rette for at mannskapet har det de trenger, sier varabrannsjef John Inge Henden.
Det lokale brannkorpset forklarer at deres oppdragsmengde bare øker.
– I fjor hadde vi hundre utrykninger, det meste vi har hatt noen gang. Og tallet bare øker, sier Kim Hjelle.
Brannvesenet tilkalles til mange ulike hendelser og Hjelle nevner hjertestans og andre ambulanseoppdrag, samt redningsaksjoner som eksempler.
– Før var det kun branner vi var ute på. Nå er det alt.
I tillegg har det geografiske området som Vågsøy Brannvesen skal dekke blitt utvidet.
– Før var det kun i spesielle tilfeller at vi var i andre kommuner. Etter at nødnettet kom skal nærmeste enhet uansett rykke ut. Det betyr at vi har ansvaret helt til og med Lefdal Gruve (Eid) og til området rundt Nordpoll (Selje), forklarer brannsjefen.
Rammes oftere av kreft
I 2006 sammelignet forskere 110.000 brannfolk fra 32 land med personer fra andre yrkesgrupper. Konklusjonen var at brannfolk har større risiko for å bli rammet av kreft.
– Vi har flere tilfeller av kreft blant folk som har vært her i brannvesenet, men om det skyldes forholdene i brannstasjonen kan jeg ikke si noe om, sier Kim Hjelle.
På bakgrunn av forskningsresultatene har Arbeidstilsynet skjerpet sine krav, og Vågsøy er langt fra de eneste som ikke oppfyller kravene.
– Nei, dette er ikke unikt for Vågsøy. Det jobbes med dette både i Eid, Stryn, Gloppen, Selje, Førde og Florø også, sier John Inge Henden.
I Vågsøy formannskap foreslo Høyre at man vurderer å samlokalisere nødetatene i et nytt beredskapssenter. Det er brannvesenet positive til, men de har dårlig tid.
– Vi kan ikke vente fire til åtte år. Vi må bygge nå, og så får heller andre komme til senere, understreker Kim Hjelle.
Ordfører på besøk
Vågsøy-ordfører Kristin Maurstad (Ap) besøkte nylig brannstasjonen for å se på forholden.
– Jeg sa etter et besøk i brannstasjonen at dette (investere i ny brannstasjon, journ. anm.) burde vi ha gjort for veldig lenge siden. Det er absolutt på sin plass å gjøre noe med dette, sa Maurstad til kommunestyret sist uke.
Geir Oldeide (Rødt) er ikke motstander av at det bygges en ny stasjon, men mener saken kom på feil tidspunkt. Han liker dårlig at slike saker flere ganger dukker opp i siste kommunestyremøte før sommerferien.
– Vi får store prosjekt på bordet med beskjed om at dette er bare er noe vi må gjøre fordi vi enten har fått et godt tilbud eller fordi vi har fått pålegg. (...) Dette er en så stor sak at den bør inn i budsjettprosessen på høsten slik at det kan vurderes opp mot andre store tiltak.
Rådmann Knut Ove Leite viste til fristen fra Arbeidstilsynet på 31. desember 2017 og at man i første omgang kun ber om penger til å utrede saken slik at kommunestyret har et grunnlag for å behandle saken i budsjettdebatten til høsten.
I en spøkefull tone kommenterte han også Geir Oldeides frustrasjon over at nye store investeringstiltak kommer lenge før budsjettbehandling:
– På generelt grunnlag kan jeg bekrefte Oldeides konspiratoriske tankegang når det gjelder å fremme tiltak. For det er en gammel og god regel om at hvis man vil ha noe gjennom, så må man ikke blande det bort i budsjettet.