– Det er mulig administrasjonen ikke gjør det, men som politiker vil jeg også tenke på de lokale synergiene, sa Frode Kupen (Ap) da formannskapet i Vågsøy torsdag sa nei til Troland Lakseoppdrett, Langøylaks og Austevoll Melaks sine planer om et oppdrettsanlegg ved Husevågøy. Austevoll-selskapene søkte om dispensasjon fra kommunens arealplan fordi deler av forbudssonen for fiske og ferdsel rundt anlegget, ligger i et område som ikke er regulert til akvakultur.

Positive synergieffekter

Fylkesmannen satte i fjor en stopper for Blom sitt planlagte oppdrettsanlegg på Silda, men på Husevågøy har verken Fylkesmannen eller andre protestert. Blom har som mål at anlegget skal gi positive synergier i lokalmiljøet. De har allerede vært i samtaler med Måløy videregående skule om bruk av deres lærlinger, og med Fiskerimuseet om blant annet guidede turer til anlegget. Samtidig er Coast Seafood, som eier en tredjedel av Blom Fiskeoppdrett, sentrale i utviklingen av Måløy Marine Ressurssenter.

sa nei: Betty Hessevik (Sp) (f.v.), Frode Kupen (Ap), Edvard Iversen (V) og Nils Myklebust (Sp) var blant politikerne som valgte å avslå søknaden fra oppdrettsselskapene uten lokal tilknytning.

I et forsøk på å unngå å miste disse synergiene valgte derfor formannskapet å avslå Austevoll-selskapene sin dispensasjonssøknad, slik at Blom Fiskeoppdrett blir eneste aktør som søker om konsesjon på lokaliteten ved Husevågøy.

– Vi har ingen styring på hvilken vurdering departementet vil gjøre om vi gir to aktører dispensasjon, sa Morten Hagen (H) som sammen med Kupen, Nils Myklebust (Sp), Betty Hessevik (Sp), Anett Berg (H), John Inge Refvik (KrF) og Edvard Iversen (V) støttet et avslag.

Rådmannen rystet

Rådmann Knut Ove Leite anbefalte å si ja til dispensasjonen, og ga klar beskjed om at han «var skremt» da han innså at politikerne var i ferd med å konkludere annerledes.

– Det er ikke ofte jeg er rystet for jeg har opplevd mye rart, men nå er det slik at jeg lurer på om jeg opplever det jeg faktisk opplever. Jeg tror vi må tilby dere kurs med en jurist om hvordan en skal håndtere saksbehandling i fremtiden, sa Leite, som viste til at man må ha en saklig grunn for å behandle like søknader ulikt:

– At der er en lokal eierinteresse i det ene selskapet er overhodet ikke en saklig grunn. Vi har fått to likelydende søknader som skal behandles likt og så skal andre ta stilling til hvem som får dispensasjonen.

– Husk at verdens største oppdrettsselskap (Marine Harvest) har sitt regionkontor på Raudeberg. De har det meste av sin virksomhet i andre kommuner, og må stole på at også andre kommuner opptrer objektivt. En vil ikke kunne drive noe som helst i dette landet om alle kommuner skal sitte å forfordele sine egne, sa Bleie.

Til tross for advarslene så avslo formannskapet dispensasjonssøknaden til Austevoll- selskapene med følgende endelige vedtak: «Selv om vilkårene for dispensasjon er oppfylt i henhold til plan- og bygningsloven kan formannskapet gjøre en skjønnsvurdering om en vil gi dispensasjon eller ikke. Etter en næringspolitisk helhetsvurdering har formannskapet kommet fram til at en ikke ønsker å gi ytterligere dispensasjoner for samme lokalitet.»

– Ikke forbud mot forskjellsbehandling

Seniorrådgiver Arnt-Erik Nordheim hos Fylkesmannen forklarer at selv om de lovfestet vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt (vurdering av om hensynet som regelen gjelder blir vesentlig sett til side, og om fordelene er klart større enn ulempene), så kan kommunen gjøre skjønnsmessige vurderinger som resulterer i at man likevel ikke velger å gi en dispensasjon.

– Det vil da være en helhetlig vurdering ut fra politiske prioriteringer i kommunen, der man trekker inn ulike hensyn, forklarer Nordheim, som understreker at han ikke kjenner til den aktuelle saken (oppdrettsanlegg på Husevågøy) og at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Nordheim slår fast at det ikke er gitt at to likelydende søknader om dispensasjon, må behandles likt av kommunen.

– Loven inneholder ikke forbud mot forskjellsbehandling, men man må kunne vise til en saklig grunn for å ikke behandle like tilfeller (søknader) likt. (…) At man mener at et tiltak vil ha synergieffekter for lokalt næringsliv kan tenkes å være en saklig grunn som fremmer helhetlig planlegging i kommunen, sier Nordheim.

Dersom det skjer og formannskapet står fast på sin avgjørelse, havner saken på Fylkesmannen sitt bord.

– Dersom det er mangler ved de skjønnsmessige vurderingene eller de rettslige vilkårene, så vil vi normalt sende saken tilbake til kommunen for en ny behandling, forklarer Arnt-Erik Nordheim.

Han opplyser derimot at det skal mye til for at Fylkesmannen velger å gi dispensasjon i et slikt tilfelle hvor lokalpolitikerne har sagt nei.

– Terskelen for at vi som statlig myndighet gir dispensasjon fra en kommunal plan mot en kommunes vilje er ganske høy.

Nordheim understreker imidlertid at det er Fylkesmannen som til syvende og sist tar den endelige avgjørelsen dersom de ikke blir enige med kommunen.

– Om man ikke kommer videre kan man komme i en situasjon hvor vi velger å gjøre et endelig vedtak. Men vi skal i det lengste sende saken tilbake til kommunen. Det har med det lokale selvstyret å gjøre, sier seniorrådgiveren.

Les søknaden til Blom Fiskeoppdrett her.

Les den opprinnelige søknaden til de tre Austevoll-selskapene her.

Les den nye søknaden til de tre Austevoll-selskapene her.