Da Sadeq skulle flykte fra Iran til Norge ble han fortalt at sjansene for å overleve var minimale. Men 23-åringen sier han ikke hadde noe å tape.

– Selv om jeg ble fortalt at jeg kun hadde ti prosent sjanse for å overleve flukten til Europa, hadde jeg ikke noe annet valg enn å prøve. Livet mitt som flyktning i Iran var helt elendig, sier Sadeq, som opprinnelig er fra Afghanistan.

Han flyktet helt alene fra det krigsherjede landet til Iran da han bare var 16 år gammel. Etter to år under harde kår som flyktning i Iran bestemte han seg for å nok en gang flykte, men denne gangen til Europa og senere Norge. Han er i dag bosatt på Fiskå i Vanylven kommune.

Fikk ikke lønn

Sadeq forteller om en vanskelig flukt fra Iran til Europa, men sier han i dag er glad for å slippe det han beskriver som brutale forhold som flyktning i Iran.

– Jeg jobbet som anleggsarbeider, men fikk sjelden lønn. Som afghansk statsborger hadde jeg heller ingen rettigheter under de iranske myndighetene. Jeg hadde ingenting. Det var helt forferdelig, sier Sadeq, som nå har bodd i Norge i tre og et halvt år.

Som ungdom i Afghanistan hadde Sadeq få fremtidsplaner. Da han flyktet til Iran håpet han at nye muligheter ville åpne seg for ham, men det skjedde ikke.

– Jeg hadde ingen framtid i verken Iran eller Afghanistan. Men Norge er som en annen planet. Det er et demokratisk land med mange muligheter, snille folk og best av alt, frihet.

Sadeq flyktet først til Iran for å komme seg unna krigen som pågikk i Afghanistan. Han forteller at han var redd for å gå ut døra hver eneste dag mens han levde i det krigsherjede landet.

Levde i konstant frykt

– Hver gang man går ut døra, så vet man ikke når man kan miste livet sitt. Man lever i konstant frykt.

I dag vil Sadeq prøve å glemme alt fra tiden både i Afghanistan og Iran. –

Jeg vil ikke høre et eneste ord om krigen i Afghanistan. Jeg har fått nok. Jeg kan ikke høre om den, for hvis jeg gjør det, så kan det ødelegge humøret mitt. Og det kan ta lang tid før jeg blir i godt humør igjen.

Sadeq ønsker ikke å stå fram med fullt navn.