Om folkeavstemningen om Kinn kommune.

Demokrati betyr folkestyre, altså at folkets mening skal følges.

Her i landet gjelder et representativt folkestyre. Det vil si at de av oss som har stemmerett får velge representanter for oss – politikerne – og det er disse som gjør vedtakene på våre vegne. Dersom vi ikke er tilfreds med dem, så kan vi skifte dem ut ved neste ordinære valg, for ved slike valg er folkeavstemningen bindende.

Mellom de politiske valgene har vi noen gang mulighet til å stemme i enkelte saker, som nå om vår kommune. Men da aldri i bindende folkeavstemninger, kun og utelukkende som rådgivende avstemninger til hjelp for våre representanter i de politiske organene.

Når politikerne da skal vurdere inn betydningen av den rådgivende folkeavstemningen, blant alle andre faktorer som de må ta hensyn til ved sitt vedtak, så er det ikke en selvfølge hvordan resultatet av folkeavstemningen skal vektlegges.

Her er en mulig dialog om saken med siffergrunnlag fra Fjordenes Tidende:

Jo! - sier du kanskje? Det må være en selvfølge! Den mening som får flest stemmer skal følges, sier du kanskje? Det har i alle fall noen politiske partier allerede bestemt at de skal gå for, sier du.

Jamen, sier jeg – tenk om bare tre personer stemmer på enten JA eller NEI till oppløsning, men 100 stemmer blankt? Skal da de tre personene avgjøre kommunens framtid?

Samtidig som 100 kanskje mener at folkeavstemningen ikke burde ha blitt vedtatt avholdt i det hele tatt. Kanskje fordi at de jo allerede hadde valgt sine representanter for å ta slike kjempesvære avgjørelser.

Bla, bla - sier du kanskje? Det ville jo ikke være et resultat som kommunestyret skulle bry seg om. Og det blir jo uansett mange, mange flere som kommer til å stemme. Det er helt sikkert, det!

Jaha, ja!, sier jeg. Men hvor går da grensen for at det er tilstrekkelig mange til at kommunestyret skal bry seg om det? Og hvor mye skal de bry seg om det?

Si for eksempel at det bare blir 400 personer som stemmer her i Nord-Kinn fordi at folket er så forbannet trett på alt tjafs og bråk. Og at et alternativ som samler 170 stemmer får flest stemmer? Skal kommunestyret bry seg om hva så få personer mener?, spør jeg.

Nei, sier du kanskje? Det blir nok for lite.

Jaha, ja, sier jeg. Men hvor vil du da sette grensen?

Ved vår folkeavstemning i april 2016 om kommunetilhørighet var det kun tre ganger flere – 1209 av de 4774 stemmeberettigede – som stemte. Altså kun 25,3%.

«Vinner» ble JA til sammenslåing med Selje og Vanylven med 677 stemmer mot 424 for NEI. Da kan vi lett regne frem at «vinnerne» kun utgjorde 1 av 7 av de stemmeberettigede.

Skulle et slik resultat vurderes å være et viktig råd for kommunestyret? Når samtidig 6 av 7 stemmeberettigede altså IKKE hadde uttalt at det var det alternativ de ville at kommunestyret skal følge?

Nja, sier du kanskje? Det var muligens litt dårlig grunnlag, men kommunestyret tok vel hensyn til annet også? De vurderte vel også økonomien og utviklingsmulighetene.

Akkurat!, sier jeg. Det tenker jeg også!

Men folkeavstemningen i juni 2018 da?, spør jeg. Hvis vi ikke regner med Bryggjaværingene, som jo uansett ikke skulle bli med videre i kommunen, så ble det 58,7% som stemte NEI til Kinn, mens 38,5% stemte JA. Og valgdeltakelsen var 56% - altså gikk de fleste til valg. Hva synes du om det resultatet?

Jo!, sier du kanskje. Den gangen var det aldeles tilstrekkelig med folk som deltok i valget, og med overlegen majoritet i resultatet så det burde kommunestyret ha fulgt!, sier du kanskje.

Kanskje, kanskje ikke!, sier jeg. Men det er lett å regne ut at det da kun var 33% – altså kun 1 av 3 – av de stemmeberettigede som gjennom valget uttalte sin mening MOT Kinn. 2 av 3 av de stemmeberettigede gjorde det IKKE. Da synes ikke jeg, for min egen del, at kommunestyret var nødt å følge det valgresultatet, men var nødt til å også veie inn andre forhold i sitt vedtak. Og det var jo det de gjorde!

Det er blant annet av slike grunner at folkeavstemningen kun er rådgivende.

Våre politikere må ta sitt personlige ansvar i å gjøre sitt beste for dem som har stemt dem inn i kommunestyret. En skal ikke for enhver pris alltid følge et resultat i en rådgivende folkeavstemning. DET SKULLE VÆRE FOR DUMT!

En kunne for øvrig ønske seg at Fjordenes Tidende og Firdaposten ville informere mer om vårt demokratiske system, og nå særlig om forskjellige typer av flertall i avstemninger.

Der finnes simpelt flertall = en har fått flest stemmer,

alminnelig flertall = en har fått mer enn 50% av alle stemmer,

absolutt flertall = en har fått mer enn 50% stemmer av alle de stemmeberettigede,

og kvalifisert flertall = en har fått mer enn 66%, alternativt mer enn 75%, av gitte stemmer.

Selv mener jeg at medlemmene i kommunestyret ikke i forveien bør binde seg til å uansett følge folkeavstemningens resultat – annet enn at det i tilfelle blir absolutt flertall for noen av alternativene i avstemningen.