Debatten om Kinn er en het potet, så ikke overraskende førte min forsiktige kritikk av Jensen og Gussgard (heretter JG) til en del trafikk i mailboxen min.

En gjenganger blant de som var mindre fornøyde (og faktisk også noen som var fornøyde) med kritikken var variasjoner av «hva mener du om BDOs rapport?».

La meg først si at det ikke var min intensjon å gjøre meg til noen generell overdommer i debatten. Min kritikk av JG handler om noe som er et vesentlig problem innen samfunnsvitenskapene, nemlig at akademikere og forskere bruker yrkestittelen sin til å gi politiske debattinnspill mer vekt.

Jeg hadde derfor ikke tenkt å bruke tid på BDO-rapporten av den enkle grunn at dette er konsulenter som utgir seg for å være nettopp konsulenter på offentlig oppdrag, verken mer eller mindre.

Så er det lett å anerkjenne at når det er to rapporter som når ulike konklusjoner og jeg slenger min professortittel inn i å kritisere den ene, så kan det se ut som at jeg begår samme synd som JG. Jeg tar derfor oppfordringen om å komme med min mening også om BDO-rapporten. Siden BDO skal delta på folkemøtene formulerer jeg dette som ting jeg ville spurt om dersom jeg skulle være med. Jeg er en metodemann, og det vil dere nok se at mine spørsmål bærer preg av. Noen av spørsmålene kan jeg ha oversett svar på i teksten, men det får så være.

BDO-rapporten er bestilt av Statsforvalteren (tidligere kjent som Fylkesmannen) etter at Kommunal- og distriksdepartementet hadde gitt oppdrag om å konsekvensvurdere en kommunedeling. Merk at en evaluering av dagens Kinn kommune ikke er en del av mandatet, bare en eventuell oppdeling. BDO vant anbudskonkurransen. Utgangspunktet for rapporten er derfor så nøytralt som man kan få det, staten ber et profesjonelt konsulentselskap om å gjennomføre en undersøkelse og gi dem en vurdering av hva som bør gjøres. Mandatet sier at BDO skal utrede konsekvenser for økonomi, tjenester samt samfunnsutvikling og lokaldemokrati, alle med tilhørende delproblemstillinger, i tillegg til å redegjøre for nøkkeltall rundt folketall, geografi etc.

BDO benyttet seg av tre hovedkilder for å løse oppdraget: analyse av økonomiske data, intervjuer av ledere, folkevalgte og næringslivsrepresentanter, i tillegg til gjennomgang av kommunale dokumenter. En ganske standard tilnærming til denne typen oppdrag, med andre ord. På et overordnet nivå er det derfor lite å utsette på rapporten.

Det betyr imidlertid ikke at rapporten er uangripelig. Metodene som er beskrevet over er tidkrevende, og konsulentene må gjøre en hel del valg underveis for å sørge for at timebruken ikke blir for høy. Slike valg kan alltid diskuteres og det er derfor viktig å argumentere godt for de valgene som gjøres. Kapittel 2 i rapporten tar for seg mye av det som gjøres av valg og avgrensninger.

BDO samarbeidet med kommunen for å analysere økonomiske konsekvenser av oppsplittingen, og man kan for eksempel lese (s 6) «Vi har ikke gjennomgått kommunens forutsetninger som ligger til grunn for vedtatt budsjett og økonomiplan, utover rene rimelighetshensyn». En konsekvens av dette er at konklusjoner i denne delen av rapporten i stor grad blir avhengige av de vurderinger som administrasjon og politikere i kommunen har gjort. Grunnen til å gjøre det på denne måten er nokså opplagt: ingen har mer detaljkunnskap om økonomien i en kommune enn den lokale kommunale administrasjonen og de mest aktive lokalpolitikerne. Man må derfor kunne legge til grunn at dette er fornuftige vurderinger. Likevel er det rimelig å spørre BDO om hva de spesifikt legger i «rimelighetshensyn» og om de på noe tidspunkt vurderte å sjekke sensitiviteten for realistiske alternative antagelser. For eksempel kunne det vært interessant å vite om de gjennom analyse av de eldre dokumentene fant grunn til å stille spørsmål ved noen av antagelsene kommunen har gjort. Det er dessuten relevant å spørre dem spesifikt om det som florerer av ulike regnestykker, både i en del debattinnlegg i media og kritikken fra JG. Det er slikt de bør klare å svare godt på, selv om man naturligvis ikke kan forvente at de leser alle leserinnlegg i Fjordenes Tidende og Firdaposten.

Intervjudelen av analysen er todelt, en del med representanter for kommunen og en del med representanter for næringslivet. I delen med representanter for kommunen har de snakket med representanter fra en lang rekke områder og staber (se side 6). I tillegg til ordfører og varaordfører skriver de at de har intervjuet representanter fra relevante fagforeninger og at alle gruppelederne har vært invitert til et gruppeintervju. Dette er i hovedsak datagrunnlaget for diskusjonen om konsekvenser for kommunale tjenester (kap 4). I delen med intervjuer av representanter for næringslivet har de snakket med noen representanter for næringslivet. Både intervjuene med kommunalt ansatte og næringslivsrepresentantene ligger til grunn for diskusjonen om konsekvenser for samfunnsutvikling og lokaldemokrati (kap 5).

Utførelsen av intervjuene gir grunnlag for en del viktige spørsmål. Å ikke inkludere mer detaljert informasjon om spørsmålene som ble stilt er en ikke helt uvanlig unnlatelsessynd i slike arbeider. Ofte er det noe man slipper fint unna med, men BDO burde være i stand til å se at i en så vanskelig politisk sak er det viktig å legge frem slikt på en skikkelig måte. Jeg ville derfor stilt spørsmål av typen: hvor strukturerte var intervjuene? Hvor lange var de? Var de ulike for ulike respondenter? Her er rett og slett en del å grave i.

Videre er det grunn til å stille spørsmål knyttet til utvalget og valg av intervjumetoder. Om min lesning av rapporten er korrekt, her er den ikke så klar som den burde være, er det gjennomført individuelle intervjuer med næringslivsfolk, ordføreren, varaordføreren og representantene for de ulike fagforeningene, mens gruppelederne er intervjuet i en felles sesjon. Det skrives for øvrig at gruppelederne ble «invitert» til denne gruppeseansen. Jeg savner noen ord om hvordan oppmøtet var. Her er det også rimelig å spørre hvilke vurderinger som ligger til grunn for ulike intervju-metoder. Svaret er sannsynligvis at med omtrent 50 respondenter ville det bli for tidkrevende å snakke med alle individuelt, og det er forståelig nok. Men, viktigere er det å spørre om de tror respondenter svarer det samme i en gruppe som de ville gjort individuelt, og hvilke vurderinger konsulentene eventuelt har gjort av dette.

En annen interessant problemstilling som jeg gjerne skulle sett mer om er omstillingsslitasjen i organisasjonen (se side 3). Det er ingen tvil om at det krever mye tid og ressurser å gjennomføre en kommunesammenslåing, og det er lett å forstå at mange kvir seg for å gå rett inn i en oppsplitting. Da er det relevant å spørre konsulentene om de opplever at svarene er farget av denne slitasjen og at problemer kanskje fremstilles som større enn de er. Et vondt spørsmål å grave i, men konsulentene bør ha tenkt tanken.

Konsulentene gir ikke spesielt mye informasjon om utvalget sitt, og her er det noen viktige spørsmål som bør stilles. Når det gjelder representantene for kommunen virker det for meg som de har snakket med veldig mange relevante personer. Kommunale ledere har enormt med kunnskap om om sine områder, og vi må gå ut fra at representantene for de mange fagforeningene har svært god kunnskap om hva som er viktig for de ansatte. Man kan alltids mene at de burde intervjuet flere, men til en viss grad synes jeg vi skal la dem slippe unna med tids- og ressursargumenter. Det kan imidlertid være interessant å spørre dem om de vurderte å ta med brukergrupper i undersøkelsen, og hvilke vurderinger de eventuelt gjorde rundt dette.

Jeg er noe mer skeptisk når jeg leser om rekrutteringen av respondenter fra næringslivet. Her trengs det mer informasjon om hvordan de valgte hvem de skulle invitere til å delta, i hvilken grad det var enkelt å finne respondenter, i hvilken grad de mener at de fikk et representativt utvalg og ikke minst om hvorfor de lot Måløy Vekst velge deler av utvalget for seg. Å la lokale aktører, som man må gå ut fra har egne meninger om den viktigste lokalpolitiske saken, være med på å velge respondenter er slett ikke tillitvekkende. Som et minimum bør de kunne si noe om hvor stor andel av utvalget som var rekruttert på denne måten, om svarene deres skilte seg fra øvrige respondenter og om de lot Måløy Vekst velge fritt eller la noen føringer på dem.

Så, for å sitere en av de legendariske fiskeskipperne i Måløy i Firdapostens kommentarfelt på Facebook: «Kva er så professor Arnt Ove Hopland sin dom over BDO rapporten?». Svaret er at det avhenger av hvor gode svar de har på spørsmålene mine, og alle de spørsmål som jeg ikke har tenkt på i løpet av mine sene nattetimer på kontoret men som jeg håper dere stiller på folkemøtene.

Da vil jeg avslutte med å ønske dere alle et godt valg. Selv er jeg bare glad for at jeg ikke har stemmerett og slipper å sette meg inn i alle de vanskelige problemstillingene knyttet til denne saken.