Det blir snakka så fint om bruk av "innestemme" i Kinn-politikken, men for meg verkar det som at det ikkje er plass til dette i denne kommunen. Trist.

I august rykker eg opp som fast medlem av kommunestyret i Kinn og tek muligens plassen til Odd Bovim i formannskapet.

Korleis ønskjer det politiske miljøet å ta imot ein konfliktsky "fersking"? Sette meg i bås og anten hate eller elske meg, alt etter kva eg skulle meine? Er det eit pålegg å måtte bruke Facebook og avisspaltane som gladiatorring? Er svaret på samfunnsutfordringane meir polarisering, eller er det kanskje på tide med ein ny og moderat kurs? Ringer 22. juli ei bjelle?

Eg har alltid hatt som mål i politikken at alle må kunne snakke med alle i ein open debatt, der ein møter kvarandre med respekt, forståing og innestemme. Og så har eg sansen for "usjølvisk" politikk, der fleirtalet maktar å ta vare på dei som sjølve ikkje har sterke og markante stemmer - borna våre, dei eldre, dei sjuke, naturen vår og dyra våre.

Eg sat i kommunestyret i Vågsøy i perioden 2011-2015, og det opplevde eg som konstruktivt. Eg er derimot skremt av mykje av det som har møtt meg så langt i Kinn-politikken. Konfliktnivået i reverseringsdebatten utfordrar håpet mitt om utviklinga av eit godt lokaldemokrati. Eg fryktar òg at debatten berre blir verre fram mot valdagen!

Samfunnsutviklinga i Noreg framover kan enkelt oppsummerast i slagordet vi har fortalt borna våre dei siste to åra: "ALT BLIR BRA"! Vi bur i eit solid sosialdemokrati som er brukbart rusta for å møte ei tøff tid, sjølv med alle sine feil og manglar. Kompromissvilje og skiftande regjeringar har gjort til at vi har funne den beste balansen hos noko land nokon gong.

I Noreg er det meir snakk om kor bra vi kan få det ut frå dei vala vi gjer med dei ressursane vi har. Det er ALDRI svart/kvitt i politikken, og det bør alle vaksne vite og ta inn over seg. Naiv som eg er håper eg at folk sluttar med dommedagsprofetiar og bidreg til å dempe polariseringa i debatten, både lokalt og nasjonalt.

"Aldri teie. Aldri gløyme" er kloke ord og dyrkjøpt lærdom som ein minnast på ein dag som denne.

Her meiner eg media har eit minst like stort ansvar som dei øvrige debattantane. Politikk skal ikkje vere ein underhaldande gladiatorkamp og framdyrking av ekkokammer i kvart sitt hjørne av ringen! Kjemp gjerne FOR det du trur på, men spar deg for å underminere dei som meiner noko anna enn deg sjølv. Uansett utfall av folkerøystinga om Kinn så har vi eit rykte å ta vare på og mange ulike lokalsamfunn vi skal bu i, utvikle og trivast i.

Ingen har heilt rett i denne saka og ingen tek heilt feil. Vi skal ha ei folkerøysting der innbyggjarane skal gjere seg opp ei meining på fritt grunnlag, anten det er basert på tru, håp, kjærleik, egoisme, maktbegjær, økonomi, uvitenheit, konsulentrapportar, løgn eller propaganda.

Det siste meiningane til innbyggjarane må vere baserte på er FRYKT! Det er ikkje bra når folk til ståande applaus framfører avhandlingar om kor farleg det er å ikkje meine det same som ein sjølv. Det er berre kjempetrist.

Framtida vår må skapast i eit samarbeid mellom lokale folk som har kjærleik til medmenneska sine og lokalsamfunnet ein bur i, ikkje utelukkande settast vekk til konsulentar eller baserast på snevre særinteresser. Det som er avgjerande for utviklinga av lokalsamfunnet vårt er om vi klarer å dra lasset saman framover og om vi bestemmer oss for å bruke pengar som fulle sjøfolk eller ikkje. Det er opp til politikarane å avgjere pengebruken, og ingen kan føreseie korleis kommuneøkonomien lokalt blir på lang sikt så lenge vi har eit demokrati som står fritt til å disponere pengane som dei vil. Dette er jo ein kvar kommuneadministrasjon sitt store hovudbry, men samstundes òg det vakre med lokaldemokratiet vårt: fridomen!

Eg vil ikkje gje rom for "hat" i hjartet mitt. Til det er livet for kort og konsekvensane for store. Eg er faktisk oppriktig glad i alle dei som har teke på seg belastninga ved å sitte i styre og stell. Alt frå dei hjartevarme Ap-damene til den kunnskapsrike gjengen i Raudt, dei rettvise politikarane i SV, dei lokalpatriotiske senterpartistane, dei næringsvennlege høgrefolka, samvitsfulle Krf-arar, kranglete Frp-arar, betrevitande Venstre-folk og ikkje minst (faktisk mest) dei vakre MDGarane.

Tenk kva mannskap ein ny eller gamal kommune kan mønstre på av lokale mennesklege ressursar! Putt alt det positive potensialet vårt inn i reknestykket så skal du sjå at vi umogleg kan feile!

Men trass i eit A-lag, så får diverre Kinn-politikken stryk-karakter frå meg. Skulda for det må vi alle ta vår del av æra for. Årsaka er at ein ikkje klarer å få desse flotte folka til å ro i den same retninga av ulike årsaker. Det er ikkje syndebukkar vi treng, det er resultat!

Diverre er eg litt irriterande optimistisk òg. Spørsmålet mitt blir difor: Klarer vi å rette på debattklimaet dei neste vekene og kome styrkja ut av prosessen, uansett utfall av reverseringsprosessen? Vise fram visjonar for lokalsamfunnet framføre å teikne opp bilete av avgrunnar?

Eg utfordrar politikarane og dei øvrige samfunnsdebattantane til å ta personleg ansvar og aktivt stake ut ein ny kurs for debatten, for det er etter mi meining der skoen trykker i lokalsamfunnet vårt. Om ein bruker smilefjes framføre sintefjes så kan mykje vere gjort. Det er i alle fall eit slikt politisk landskap eg håper å bli ein del av den siste tida av mitt politiske liv.