Eg er ofte redd. Kjenner på ei slags redsle.

Det er lett å verte redd av stoda i verda i dag.

Redd for det stygge krigsåtaket på Ukraina.

Redd for ei verd med tusenvis av atomvåpen.

Redd for Russland som bombar byar og drep sivile.

For det menneskeskapte jordskjelvet for å okkupere eit land.

Knuse Ukraina si framtid, dei unge sine draumar om lykke.

Redsla kjem nærare kvar dag for kva Russland no kan gjere.

Fred er einaste vegen til fred, sa kloke Mahatma Ghandi.

Men:

Eg besøkte i 1999 jordskjelvområdet ved Marmarahavet.

Eg har vandra i eit slikt mareritt frå naturen si ustyrlege hand.

Eg har møtt mennesker som budde i skur og telt, sett hus i knas.

Som korthus hadde dei falle saman eller hang på skeive.

Hus ofte bygde ulovleg høge og med alt for lite jarn og sement.

Såg tragedien i folk sine auga, hos eldre, lærarar og skulebarn.

Men vart møtt med chai, mat, tyrkisk gjestfridom og håp om hjelp.

Sterkt å oppleve for meg som kvepp berre mikroskjelv kjem her nord.

Men der sør vil jorda halde fram å skape dei største jordskjelva.

Jordskorpa lever sitt eige liv under våre små menneskeføtter.

Men når megaskjelva vi no ser skjer, der sør, i TV-heimane våre.

Vi alle straks vippsar ein sum for å hjelpe, viser vår solidaritet.

Til dei som har mista alt, mista sine kjære, mista familien, barna.

For oss er det ein katastrofe vi mest ikkje greier å forhalde oss til.

Og det midt i Putin sin angrepskrig på det frie landet Ukraina,

Russland sitt brutale, ulegitime åtak er eit menneskeskapt skjelv

Der byar ligg att slik dei no gjer i deler av Syria og Tyrkia.

Ein agressiv krig mot eit sjølvstendig, fritt og europeisk land.

Men tenk! Ukraina sende straks hjelp til dei ramma av skjelvet i sør!

Det svekkar mi redsle, og aukar mi tru på at humanismen i oss lever.

Ein humanisme vi frie menneske imellom alltid må halde høgt i hevd.

Den solidariteten gjer nok Putin og generalane hans livande redde!

Dei skal jo ein dag og svare for sine krigsbrotverk i retten i Haag.

Støtt Ukraina! Støtt jordskjelvofra og dei som stiller der for å hjelpe!

Berre med forstand og solidaritet kan vi overleve på vår vakre klode.