Dette innlegget er skrevet av leder i Eid eldreråd, Anne-Mari Aalberg, og stod på trykk i Fjordenes Tidende fredag 20. oktober.
Nok er nok, la de gamle føle trygghet
Etter å ha sett nyhetene fra TV2 sist uke og fått del i den sørgelige historien til Esther (95) fra Bergen, føler vi i Eid eldreråd at nok er nok.
Hvor er medmenneskelighet og verdighet for eldre i samfunnet vårt? spør vi oss. Og hvor lenge skal gamle slitere stå med lua i hånda og vente på at friske, oppegående byråkrater og politikere skal bruke fornuft, lytte med hjertet og gi gamle rettmessig plass i budsjetter.
Nå oppfordrer vi alle eldreråd i landet om å ta tak i dette. Eldreråd har ikke politisk makt og myndighet, men vi kan starte et rop om rettferdighet. Vi er en hær som snart kan komme i samme situasjon som Esther, og føle oss som en byrde for det norske samfunnet. En stakkarslig gjeng som må ta til takke med smuler – og knapt nok det.
Tenk at du selv sitter der, delvis blind, dårlig til fots og ellers med store helsemessige vanskeligheter, og føler at livet ditt ikke har noen verdi? Å føle at livet bare er trist og uten et eneste lyspunkt, skal ingen behøve i velferdslandet Norge.
Politikken går i dag i retning av at flesteparten skal bo hjemme ved hjelp av velferdsteknologi. Dette er billigere enn sykehjemsplasser. Nå må vi passe på at dette ikke går for langt, og at de som trenger det skal ha rom for trygghet, menneskelig kontakt og trivsel gjennom et sosialt liv.
Terskelen må senkes kraftig i kriterier for omsorgsplass i det norske helsevesenet. For slike som Esther, og mange andre. Hun er ikke alene.
Ja vel, byråkrater og politikere står fram og sier at det dessverre ikke finnes ledig plass. Uttaler om at «det sikkert snar blir ledig plass», virker en smule grotesk. Skal et gammelt menneske sitte og be om at en annen skal dø for å få den sykehjemsplassen? Nei og atter nei!
Eid eldreråd vil foreslå at kommunene sørger for nok plasser – og heller la noen stå ubrukte for akutte tilfeller. Hører vi mumling om at sykehjemmene ikke har kapasitet nok?
For noe pølsevev. Det må være lov å ha noen kreative tanker i kloke hoder og ha flere tanker i hodet samtidig. Hvor er det blitt av fantasien for å løse problemer?
Når en vei er stengt, er det som regel en annen vei som fører til målet. Hva kan gjøres for å hindre denne simple behandlingen av gamle og skrantende mennesker?
Idag er det flere asylmottak som står tomme. Motell og hoteller har ledig kapasitet i vinterhalvåret. Det går an å inngå avtaler og danne kollektiv for eldre.
Det er bare å la eiere av asylmottak, hoteller og andre fasiliteter sende inn anbud, og med enkle grep skape trygghet. De som er i en vanskelig situasjon, vil være sjeleglad bare de slipper å være alene.
Det trengs for all del ikke utstyr i millionklassen, fullt helseteam med sykepleiere, leger og andre faggrupper for en trygg ordning. Bare heldøgns vakt som ved behov kan tilkalle spesialisthjelp.
For eksempel kan pensjonerte helsearbeidere, andre spreke pensjonister, ungdom under utdanning, arbeidsløse, delvis sykemeldte, sykepleiestudenter og medisinstudenter ta vakter i slike «kollektiv» og være der som trygghet for de eldre. Og så tilkalle hjelp dersom en nødssituasjon oppstår.
Garantert vil livskvaliteten bli tusen ganger bedre for dem som i dag sitter alene, syke og redde. Ensomme, med trygghet som sitt høyeste ønske. Vi i Eid eldreråd tror de fleste i Esthers situasjon vil felle gledestårer for et slikt tilbud, selv om det medfører flytting fra nærområdet.
Det snakkes også fra alle hold om å spare miljøet og om knappe budsjett. Hva koster det, og hvor mye blir miljøet belastet med all kjøring rundt til de som er tvungne til å bo hjemme, men må ha kontinuerlig tilsyn og medisinutdeling? Ved å samle disse på et sted (kollektiv) vil man spare både miljø og penger. I tillegg vil det gi tidsbesparelse som hjemmesykepleien kan bruke på prekære områder.
Noen velger jo å bo hjemme, og trenger kanskje mer tid enn tilmålt tid i dag. I tillegg kan det bli tid til overs for en prat med hjemmeboende eldre.
Tenk over dette, alle dere som sitter og styrer over tilværelsen for eldre. Blant annet Esther fra Bergen og alle andre som er i samme situasjon. Det er de som har slitt tunge tak og bygd opp det samfunnet dere – og vi alle sammen – nyter godt av i dag.