Statistisk sentralbyrå seier no at landet innan 2040, altså om 17 år, vil mangle 60.000 sjukepleiarar og helsefagarbeidarar. 2. februar kjem Helsepersonellkommisjonen sin rapport – sikkert med nye framlegg til tiltak som vil vekke stor debatt. Straumkrisa er nok å rekne som ein bagatell i høve desse nasjonale utfordringane, som ikkje minst vi stadig fleire eldre i landet vil stå overfor innan den kommunale helse- og omsorgssektoren i åra som kjem.

Prioriterer kommunane midlane sine rett med tanke på dette? I Kinn ser vi at kommunedirektøren seier innbyggjarane må forvente ei anna innretning, dekningsgrad og tilgang på kommunale tenester når ressursane blir knappare dei fire komande åra. Kommunen har over tre milliardar i lånegjeld, fire innan 2026, og har difor store renteutgifter.

Som leiar i eldrerådet i Bremanger får eg stadig høyre kvifor eit styre på tre politikarar i det kommunale føretaket Bremanger Eigedom A/S valde å vedta å bruke så mange millionar på ei klatreløype i Hornelen og til dømes ikkje på eldretun eller eldrebustader. Kva rolle formannskapet eller kommunestyret har hatt i denne kontroversielle saka, er det vel ordføraren som bør svare folk på og ikkje eg. Formannskapet er i dag styre for føretaket.

Eit anna spørsmål som kjem til meg, er kvifor kommunane ikkje set av meir midlar i budsjettet til dei som treng å leggje til rette bustaden sin for å kunne greie å bu lenger heime. Dette er vel midlar som ligg i ramma kommunen får. Vil ikkje det vere ei svært god investering med tanke på framtidig press på omsorgs- og sjukeheimsplassar? I dag er rett nok etter det eg forstår stoda i Bremanger god.

Men mange innbyggjarar har bustader som treng ulike tilpassingar med tanke på om dei skal greie ulike utfordringar betre på sine eldre dagar. Dette vil vere ein god Leve Heile Livet-politikk som og ligg i dei nasjonale føringane. Det er ingen veg utanom.

Det trengst difor ei langt meir offensiv halding frå politisk hald i mange kommunar for å tenke og handle ut over dei få åra ein lokalpolitikar er valt for. Skal vi greie å møte utfordringane fram mot 2040, må både administrasjon og politikarar våge å handle, les prioritere meir langsiktig.

Bremanger kommune må leggje tilhøva betre til rette for unge som vil utdanne seg innan omsorgs- og helsesektoren med ikkje minst god økonomisk støtte/stipend. Vi må og vere klar over at utan innvandrarar med slik kompetanse, er det lite som tyder på at vi vil ha ei berekraftig eldreomsorg i tida framover, det vere seg i Bremanger eller i kommune-Noreg elles. Innleige av helsepersonell er svært ressurskrevjande.