Kampen om ressursene

Undertegnede er utdannet anleggstekniker og naturforvalter, og har på fritiden fulgt flere, store anleggsprosjekter på nært hold, deriblant Ryfast (åpnet 2020), Rogfast (påbegynt), TBM-tunnel Bergen-Arna (planlagt åpnet desember 2022) og nå sist Stad skipstunnel (på planstadiet).

Jeg kjenner ingen i Stad, og ingen kjenner meg, noe som kan være en fordel når argumenter skal veies etter objektivitet.

Det foreligger en åpenbar interessekonflikt, dog smurt over ved festlige anledninger på diverse cruise, mellom Kystverket på én side, som ønsker en rimeligst mulig tunnel, og hensyn til lokalsamfunn, næringsliv og god ressursutnyttelse på den andre side, som tilsier at nær 100 prosent av tunnelmassene utnyttes med tanke på verdiskapning.

Slik det ligger an nå, planlegges det å tippe halvparten av tunnelmassene på dypt vann utenfor begge tunnelmunninger. Dette tilsvarer 2,5 millioner løse m3 med stein, som igjen tilsvarer mengden sprengstein som i sin tid ble tatt ut av verdens lengste vegtunnel, den 25 km lange Lærdalstunnelen.

Kystverket sier at toget er gått for disponering av tunnelmasser. I virkeligheten er ingen tog gått. Det er først når de enorme ressursene i form av tunnelmasser, ligger på sjøbunnen, utilgjengelig og ubrukelig for alle, at toget er gått.

Lestovika BN21, er navnet på den gigantiske fyllingen på nordvestsiden av tunnelen. Her skal tunnelmassene tippes i utforbakke ned til 40 meters dyp. Dette er ikke annet enn deponering på dypt vann.

Til sammenligning er Moldestad BN23 Pelagia mye mer edruelig. Her er hele utfyllingsområdet grunnere enn 11 meter.

De siste tre årene har jeg, av egen interesse, saumfart både Nordfjord og Vanylvsfjorden etter gunstige utfyllingsområder. Et optimalt utfyllingsområde bør være under 10m i dybde. Dette vil gi mest kai og næringsareal for pengene. Videre bør det ligge unna bebyggelse, og heller ikke komme i konflikt med landbruk eller friluftsliv. Et velegnet industri-område, med andre ord.

Etter søket mitt, pekte ett område seg ut: områdene sør og muligens nord for Flatøya i Vanylvsfjorden. I hele området er fyllingsdybden under 10m, og med et gjennomsnitt på 4-5 meters dybde.

700 meter med attraktiv dypvannskai kan realiseres fra Kobbeskjeret, via Jektevikholmen, Klugreholmen, til Flatøya, i retning NØ. Dersom kaianlegget dreier retning N fra Flatøya og inkluderer Litle Flatholmen og Rognholmen, kan antall meter dypvannskai økes til 1000m. Med begrensede ressurser (fyllingsdybde 0-5 meter), kan kaianlegget økes til 1500 meter ved å inkludere Litle Snella og Store Snella.

Til sammenligning har den store offshore terminalen Mekjarvik utenfor Stavanger 500 meter dypvannskai.

Den store massedeponeringen i Vanylvsfjorden, er planlagt fra Skorgevegen og ut i Kjødspollen, også her med sterkt skrånende bunnforhold ned til 40 meters dyp. I praksis vil foten av fyllingen nå midten av Kjødspollen og fremstå som en gigantisk ur på fjordbunnen.

Den teoretiske helningsvinkelen på utlagte steinmasser i fyllinger er 45 grader. Dette betyr at i tillegg til å regne steinmassene under selve næringsarealet (her ca. 75x450 meter som er planlagt utfylt i sjø, med en gjennomsnittsdybde på 10m), så må man også ta hensyn til skråen som går 45 grader nedover mot fjordbunnen. Ettersom fjordbunnen skåner bratt nedover mot midten av Kjødspollen, utgjør volumet på denne skråen mye mer enn massene som ligger under selve næringsarealet. Et grovt regnestykke viser at de samlede massene som må til, for å etablere 46 daa med næringsareal ved Gorgeneset, utgjør hele 1,2 millioner løse m3. Med andre ord 27.000 m3 tunnelmasser per daa næringsareal.

Den tilsvarende utregningen for utfylling i de grunne områdene sør og nord for Flatøya viser 6.000 m3 tunnelmasser per daa næringsareal.

En næringspark på de grunne områdene ved Flatøya i Vanylvsfjorden vil kunne gi 400 daa næringsareal og 1.500 meter dypvannskai med de samme steinmassene som er tiltenkt Gorgeneset og Lesto. Knapt noe sted på Vestlandet finnes tilsvarende i samme målestokk.

Hvilke utviklingspotensial vil ikke dette kunne utløse? Og med bedre veiforbindelser fra rv. 15 Bryggja til både Leikanger og Åheim som en naturlig konsekvens. I stedet risikerer Stad og Vanylven kommuner å bli avspist med 46 daa..