Dette innlegget er skrevet av Stig Oldeide og stod på trykk i Fjordenes Tidende. 10. mars

Halleluja, jeg har vært på frelsesmøte

Mandag inviterte Vågsøy kommune til presentasjon av inngått intensjonsavtale med Florø kommune. Da jeg kom hjem og fikk fordøyd hva som ble presentert satt jeg igjen med en rar følelse. Alt skulle bli så mye bedre.

To Ap-ordførere applauderer og skal innføre Høyre sin politikk, og Høyre sin forhandlingsrepresentant møter ikke opp til flere forhandlingsmøter. Venstre sin representant lanserer navn i første forhandlingsmøte og får aksept. Da min kone og jeg traff hverandre første gang så var det i hvert fall ikke navn på våre eventuelle barn som ble diskutert.

Jo, så var det samarbeidsavtalen. Det er ikke så altfor lenge siden ordføreren signerte samarbeidsavtale med en del andre parti om makt, fordeling av posisjoner og saker en skulle levere i neste fireårs periode.

Tar jeg feil om at den ble brutt etter mindre enn ett år, og at ingen av de lovnadene som der var skissert ble gjennomført? Hva tilsier at denne avtalen skal ha lengre holdbarhet? Og hva med når Venstre sin representant i budsjettmøte er med å fordeler midler som plutselig dukket opp til ett selskap som han selv sitter som styreformann i?

Nå skal det sies at en intensjonsavtale er langt mindre forpliktende enn en signerte samarbeidsavtale. Og dermed langt mindre holdbar og enda letere å bryte.

Kan en, og bør en, ha tro på slike politikere?

En av tingene som ble fremhevet var at en måtte ha sterkere og større kommuner. Hva menes med det?

Slik som jeg forsto det så var det at kommunesentra måtte tiltrekke seg flere innbyggere. Hvor skal de komme fra?

Jo fra bygdene og de små tettstedene. Det vil ytterlig forsterke fraflyttingen fra distriktene i kommunene.

Som en liten digresjon kan det nevnes fra en som har vært en del i Danmark og sett hva som skjedde der etter at de innførte kommunereform (slo sammen kommuner), at ser man på det som kalles «Banankysten», som er strekningen fra Skagen til Esbjerg, så skjedde der en stor fraflytting fra de mindre levedyktige samfunnene og kystbyene. Folk flytta til Ålborg.

Der det tidligere var fem-seks kommuner som spilte inn sitt behov til regjeringa, var det nå plutselig gjerne bare to eller tre som markedsførte sitt behov. Tilbudene ble dårligere og folk flytta. Det er tross alt kjøttvekta som teller når det gjelder innspill til forvaltningen. Det er bedre med et samarbeid med tre eller flere kommuner, enn en kommune som omfavner det samme areal.

Ett annet moment som ble markedsført på møtet på mandag var avstanden mellom Florø og Måløy. Det kom fram at det måtte opprettes flere avganger med hurtigbåt mellom Florø og Måløy. Det er jo så interessant å reise Frøysjøen når høststormene raser. Fordi, som ordføreren i Florø uttalte, «Kystveien kommer ikke i vår tid». Er det noen rimelig oppegående personer i Vågsøy som tror at en får en båtrute mellom de to byene hver time? Hvem skal eventuelt betale for noe slikt? Vågsøy kommune kan i hvert fall ikke bidra med tilskudd. Rådmannen «glemte» å opplyse om at lånegjelda vil stige med cirka 130 millioner kroner kommende år.

Det som ikke kom fram er at kjøreturen mellom Måløy og Florø er cirka to timer inklusiv ferje.

Det kan nevnes at å kjøre fra Nordfjordeid til Førde tar en time og 40 minutter inklusiv ferje. Har Eid og Førde diskutert å slå seg sammen?

Når så en representant fra bedriftene i Vågsøy mente at en burde gå for en sammenslåing med Florø, da undret jeg meg enda mer. Det er da vitterlig ingen begrensninger hvor en kan etablere bedrifter her i landet.

Så jeg må få takke ordførerne fra Flora og Vågsøy for at de styrket med i troen på at dette samarbeidet ikke har noe for seg.

Hilsen en enkel fisker fra Kulen.