Rein «torskeskap»
Kjære Statsforvaltaren i Vestland, Liv Signe Navarsete.
Å utvide oppdrettsanlegget ved Svartekari på Davik er etter mi meining rein «torskeskap».
Aller først vil eg gjerne avklare at eg ser verdien oppdrettarar har for samfunnet, lokalt og nasjonalt. Underteikna har sjølv stått på merdkanten over lengre tid og skifta not, pumpa daudfisk og telt lus. Arbeidsplassar og villigheita til å satse på lokal næringsverksemd er det som må drive bygdene våre. Men her i denne saka heilagar målet ikkje middelet i mine auge.
For det første meiner eg politikarane bommar med reknestykket sitt. Som økonomistudent er eg glad i pengar, men pengar ser ikkje Bremanger kommune mykje til. Ode AS er heilregistrert i Ålesund, og alle skatteinntekter flyr til Sunnmøre eller AS Norge for å subsidiere nedrykket til Ålesund FK og rundkøyringane ved Moa.
Thomas gler seg til å få nye kollegaer – oppdrettaren skal utvide og tilsette fleire
Tre av rundt sju tilsette på dagens anlegg skattar så vidt eg veit til Bremanger. Om ein tar gjennomsnittsløna til ein røktar, betyr dette rundt 200.000 i skatt per tilsett.
Om ikkje «Davikja» er verdt meir enn 600.000 kroner i året, lyt ein skrive ny tilstandsrapport.
Ode reknar sjølv med tre-fire fleire tilsette ved utviding. Om alle er folkeregistrert i Bremanger, blir total skatteinntekt 1,4 millionar. I budsjettet for 2022 rekna kommunen cirka 280 millionar i inntekt frå skatt av formue og frie inntekter. Her veg altså ei mikroskopisk skatteauke tyngre enn trivselen til folket på Davik.
Vidare vil nokre promille eigedomsskatt og produksjonsavgift pynte på reknestykket, men reint økonomisk, er dette ikkje noko å skrive ode om.
For det andre, vil ei utviding av oppdrettet medføre negative ringverknadar for både åndsliv, folkeliv og næringsliv på Davik. Den nye plasseringa vil øydelegge utsikt, fiske, rekreasjon og bulyst, grunna lyd- og lysforureining, samt redusert vasskvalitet. Den nye anleggsramma utan kjetting er på 210.000 kvadratmeter, det same som 30 fotballbaner. Folk flyttar til Davik på grunn av utsikta, naturen og den reine fjorden.
Fikk ja til å utvide oppdrettsanlegget
Om ei har lyst å bu på ein plass med mykje lyd, lys og fotballbaner, hadde ein busett seg i Oslo. Kommunen og Ode skriv sjølv at dei skal redusere lyd og lys «så mykje som råd», men det er ikkje nok. Lyddempar til dieselaggregat finst ikkje og lys frå båtar, samt lysrøyr for å unngå at fisken blir kjønnsmoden, gjer anlegget om til reine torskediskoen.
Davik Fjordparadis og Norway Adventures livnærer seg på å selje den flotte utsikta utover fjorden, og eg er nokså sikker på at besøkande føretrekker postkortet sitt utan Merd 1–10. Skattepengane frå besøkande går derimot rett i lomma til Bremanger.
Dessutan er Davik ei viktig naudhamn og ankringsplass i ein elles djup fjord. Om ein legg heile vika full i fortøyingskjetting for å halde oppdrettet på plass, kan ein undre kven som skal nøste opp i ankerflokene.
Ønsker meir oppdrettsaktivitet i bygda
For det tredje, må Nordfjord for alvor begynne å tenke på korleis vi vil forvalte siste delen av namnet. Nordfjord utan fjord blir berre Nord, og det finn ein nok av andre plassar.
Ode AS skriv at dei ønsker rask utviding for å sikre vidare drift. Dette blir som å tisse i buksa for å halde seg varm og fell på sin eiga urimelegheit. Prosessen til no meiner eg har neglisjert fleire viktige aspekt, så her må vi legge inn årene.
Nordfjorden har allereie fleire oppdrettsanlegg enn Øystein Sunde har vers. I statleg reguleringsplan står det også at Nordfjord må skalere ned på tal oppdrettslokalitetar. Dette er i så fall ein merkeleg måte å gjere det på. Naturen i Nordfjord er eit Noreg i miniatyr, og den er i verdsklasse.
«I min egen kommune har vi mange eksempel på uforstand når det gjelder å verne om naturen»
Tru det eller ei, men turistane kjem ikkje for å klappe torsken eller dyppe laksen, men for å sjå urørt natur, som er svært sjeldan vare i 2023. At grunngjevinga for kvifor ikkje anlegget kan utvidast lenger inn fjorden, er «då vil det ligge for nær eit anna oppdrettsanlegg», snakkar for seg. Om ein ikkje klarer å plassere eit oppdrettsanlegg slik at det ikkje ligg utforbi ytterdøra til folk, samt langt nok frå eit anna anlegg, så seier det sitt.
Så kjære Statsforvalteren i Vestland, no er det på tide med forvalting. Torsk er vel og bra, men det skal bu folk her også, og vi har det fint utan slik «torskeskap».
«Gud signe vårt dyre fedreland» syng vi på 17. mai. No må du, Liv, Signe den flotte bygda vår.