Bremangerlandet vindkraftverk

La Naturen Leve er av den oppfatning at man ved å søke om utsatt frist for idriftsettelse fra 1. september 2022 til 31. desember 2025 og forlenget varighet av konsesjonen fra 31. desember 2047 til 31. desember 2050 må søke om ny konsesjon.

Bremangerlandet vindkraftverk fikk konsesjon av OED 6. juni 2017, etter at NVE hadde gitt avslag 1. desember 2015. Man må derfor kunne gå ut fra at forhold av som er av betydning er belyst.

Den omsøkte utsettelsen er på 3 år, og er å anse som vesentlig.

Stortingets vedtak 19. juni 2020 om fristforlengelse utover 31. desember 2021 «Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.» Bremangerlandet vindkraftverk hevder at stortingsvedtaket ikke gjelder for dette anlegget siden frist for idriftsettelse er 1. september 2022. La Naturen Leve viser til et av flertallsvedtakene i Stortinget 1. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen om å sette en frist på inntil 5 år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.» Flertallet på Stortinget har altså to ganger gitt klart og tydelig uttrykk for at man ønsker å stramme inn på praksis og rutiner for fristforlengelser. Vindkraftverket bør derfor ikke vinne frem med sine anførsler om dette.

Forhold som angivelig hindrer byggestart og idriftsettelse av prosjektet Det fremgår på side 3 i NVE sitt høringsbrev at Bremangerlandet vindkraftverk hevder det er forhold fullstendig utenfor konsesjonærens kontroll som hindrer byggestart og idriftsettelse av prosjektet.

Det er nesten som man ikke tror det man leser.

OED har nå til behandling oversendelse fra NVE om endret ilandføringssted 2. juli 2020 samt klager på godkjenning av detaljplan og MTA 10. juli 2020. La Naturen Leve viser til vår klage til OED 12. august 2020 og gjengir i helhet avsnittene som omhandler søknad om endret ilandføringssted.

«Endret ilandføringssted

NVE var av den oppfatning at ulempene med prosjektet var større enn fordelene og avslo konsesjonssøknaden om vindkraft på Bremangerlandet 1. desember 2015. Oppgradering av fylkesveinettet fra Smørhamn til Oldeide ble vurdert å ha viktig og positiv betydning for lokalsamfunnet da departementet omgjorde NVE sitt avslag slik at vindkraftanlegget fikk konsesjon 6. juni 2017. Konsesjonær ønsker nå å endre ilandføringssted til Oldeide.

Det fremgår på side 14 i bakgrunn for vedtak at konsesjonær er av den oppfatning at ilandføring fra Smørhamn, slik som opprinnelig planlagt, vil øke kostnadene fra ca. kr. 32,5 millioner til ca. kr. 300 millioner. Dette vil angivelig sette hele prosjektet i fare. De økte kostnadene forklares med at de turbinene det nå søkes om er større og tyngre sammenlignet med opprinnelige turbiner.

La Naturen Leve er av den oppfatning at departementet ikke uten videre bør akseptere en slik saksfremstilling.

Nederst på side 14 i bakgrunn for vedtak opplyses at kr. 32,5 millioner som opprinnelig skulle brukes på oppgradering av fylkesveien nå skal gå til kompensasjon til lokalsamfunnet. Pengene vil derfor tilfalle Bremanger kommune. Det vil i praksis si at dersom estimatet for opprinnelig oppgradering av fylkesveien er satt for lavt, er kompensasjonen til Bremanger kommune for liten.

La Naturen Leve minner om at Bremangerlandet Vindpark AS driver for egen regning og risiko. Konsesjonær har på eget initiativ selv valgt en løsning med lengre og tyngre turbiner sammenlignet med konsesjonsgitt løsning.

På side 12 i bakgrunn for vedtak framgår det at de nye turbinene antas å produsere ca. 300 GWh årlig, sammenlignet med ca. 250 GWh i opprinnelig løsning. Økningen på 50 GWh utgjør 20 % og er dermed vesentlig. La Naturen Leve stiller spørsmål med hvordan denne vesentlige økning i inntektene er hensyntatt når utbygger hevder at kostnadene ved oppgradering av fylkesveien fra Smørhamn til Oldeide vil sette prosjektet i fare.

La Naturen Leve stiller også spørsmål ved følgende: Dersom det var rom for å dekke kostnadene til forbedring av fylkesveinettet i en av de aller beste prosjektøkonomiene da departementet gav konsesjon 6. juni 2017, hvorfor er ikke det samme mulig i 2020 når utbygger selv fremhever at prosjektøkonomien er vesentlig forbedret med de nye turbinene?

La Naturen Leve mener utbyggers forklaring virker lite troverdig, og er av den oppfatning at dette er noe departementet ikke bør akseptere.

Konsesjonær er av den oppfatning at merkostnaden ved oppgradering av fylkesveien fører til at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsømt. Det vil altså si at konsesjonær selv er av den oppfatning at ulempene ved prosjektet er større enn fordelene. Konsekvensen av dette bør være at konsesjonen trekkes tilbake.» Det er altså utbygger selv, og utbygger alene, som har skapt situasjonen som har hindret byggestart og idriftsettelse av prosjektet.

Konklusjon

La Naturen Leve vil fraråde at det etableres en praksis der man etter at offentlig saksbehandling og høringsprosess på nytt kan søke om utvidelser og utsettelser uten ny konsesjonsprosess.

Konsesjonær er av den oppfatning at merkostnaden ved oppgradering av fylkesveien fører til at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsømt. Det vil altså si at konsesjonær selv er av den oppfatning at ulempene ved prosjektet er større enn fordelene. Konsekvensen av dette bør være at konsesjonen trekkes tilbake.

Energiloven paragraf 10-3, 4. ledd lyder som følger:

«Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller konsesjonæren overtrer denne lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, kan konsesjonen trekkes tilbake.» La Naturen Leve fastholder vår konklusjon i høringsinnspillet 4. desember 2019 om at konsesjonen til Bremangerlandet Vindpark AS er gitt på sviktende grunnlag, og dermed bør trekkes tilbake.

La Naturen Leve