Denne utgaven av Stemplar ut med Turid Breidalen sto på trykk i Fjordenes Tidende 27. oktober.

Jeg er blitt redd trapper

De fleste har vel fått med seg at jeg datt ned ei lang steintrapp på nordsida av huset vårt i sommer. En heil etasje på seksten trappetrinn. Jeg blei pakket inn i knotteplast og fløyet med helikopter til Sentralsjukehuset i Førde. Heldigvis gikk det bra. Jeg brøt litt bein innvortes, men ikke armer og bein på utsida. Beinskjør er jeg i alle fall ikke. Men blå og brun og lilla og grønn blei jeg så det holdt, både foran og bak og i ansiktet. To tenner blei knekt og jeg blødde fra ti steder på kroppen. Men ukrutt forgår ikke så lett, som kjent.

Jeg er glad jeg overlevde.

Hvorfor jeg datt er en annen sak. Det regnet, og jeg skulle skynde meg ned for å hente noe i underetasjen. Det verste var at jeg gikk i crocs-sko som var godt slitte under. Det øverste trinnet er litt høyere enn resten, så der var jeg forsiktig. Det neste trinnet hadde en liten vannpytt, og da jeg tråkket ned i den med glatte crocser, skjedde det fatale. Jeg prøvde å holde meg fast i rekkverket, men til absolutt ingen nytte.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som har ramlet ned trapper. Da jeg kom heim fra Førde, var det mange som fortale om sine trappeopplevelser. Noen hadde ramlet ned heile trapper, som jeg. For enkelte hadde det gått bra, men for andre hadde det endt med mange uker på sykehus.

Andre hadde greid seg med fire-fem trinn, og atter andre hadde ramlet ned et lite trinn og brukket lårhalsen. Ja, noen fortalte til og med at de hadde snublet på kjellergolvet og brukket begge beina i leggen.

Nesten hver dag kom folk bort til meg og fortalte om hva som hadde hendt dem og hvor de hadde ramlet. Jeg er imponert over hvor mange det er av oss som går over ende i tide og utide.

Kanskje vi må finne på noe originalt for å minne oss på at vi må slutte tryne, både i trapper og ellers? En ide er å arrangere Trappetrinnets dag en gang i året. De som er spreke kan gå på Hornelen og bruke de nye trappetrinna som kommer der. Vi andre kan finne andre trapper som vi kan kose oss i.

Det går også an å lage en «Tripp trapp tresko»-festival der vi fokuserer på gode og riktige sko, hygge, gammeldans og trim. Kanskje jeg bør begynne å øve.

Så nå tripper jeg i trapper og bruker ikke tresko (eller «crocser» som den moderne utgaven heter).

God helg.