– Da jeg var 20 år og rundt der, hadde jeg ikke tanker om å flytte hjem for godt. Men med tid og stunder så vi at det var det beste, sier Therese Kolseth.– Spesielt da vi skjønte at vi ventet små, syntes vi det var viktig å være på en plass som dette. Trygt og med familie rundt oss, slik at vi kunne få hjelp om vi trengte det.Nå bor ekteparet og datteren i huset etter Thereses bestemor. Med hennes to søstre og foreldre et steinkast unna .
36-åringen sitter på kontoret i den vesle dagligvarebutikken i Leirgulen. Utenfor står ektemannen Avital Stanger i en stige for å henge opp noen lys over inngangsdøren. – I 2001 ble vi et par. Da hadde vi plukket avokado i lag. Det var sånn vi ble kjent. Vi jobbet begge på plukkemaskinen. Det er veldig koselig å tenke på, smiler Therese.Første gang hun reiste til Israel var i 1995. Tre jenter satte kursen for eventyret etter videregående. Der skulle de jobbe på kibbutz, som er et landbrukskollektiv.For Therese sin del ble det ikke bare med den ene turen. Hun fortsatte å reise tilbake til Israel. Og så dukket altså drømmemannen opp. Født og oppvokst på den samme kibbutzen, nord for Haifa.
– Du må få med at det var hun som kom til meg. Jeg levde bare mitt liv, gliser Avital og er klar på at det var han som ble sjekket opp.37-åringen har funnet seg godt til rette, selv om Leirgulen er langt unna hans egne røtter. – Selvfølgelig savner jeg Israel. Språket, kulturen, venner, familie. Det er i blodet ditt. Du kan ikke glemme det. Men av og til er det greit å savne, sier Avital.– Men jeg visste hva jeg gikk til og jeg liker meg her, ja. Spesielt på en dag som denne. Det er nydelig her, sier han og nikker ut vinduet på kontoret.Der troner majestetiske Hornelen i solen.– Den beste kontorutsikten i Norge!
I starten av desember feiret de toårsjubileum for overtakelsen av butikken. Muligheten dukket opp da mangeårig driver Liv Hamre skulle gi seg.– Det å få vårt eget hadde vi drømt om. Det var noe vi ville, og det kjennes utrolig godt å ha noe å gå til hver dag.Før det hadde de bodd ett år i Israel sammen. Og jobbet i butikk sammen i åtte år på Ustaoset i Buskerud, to-tre av årene som drivere. Men nå er det altså Leirgulen som gjelder.– Jeg synes det var et riktig valg. Det er jeg helt sikker på. Jobbmessig synes vi at det går fint med butikken, og vi er positive til at det vil fortsette i samme leia. Og det er også mye positivt som skjer i kommunen, sier Therese.
Hun er tilbake i jobb etter mammapermisjonen. Planen er at en av dem skal styre butikken, mens den andre skal finne seg annet arbeid.– Det er ikke nok til både Avital og meg, så én må jobbe med noe annet. En kan ikke være så veldig kresen. Og om en er åpen for litt forskjelig, så tror jeg at en kan finne seg noe, mener Therese.De prøver også å få flere ben å stå på. I etasjene over butikken er svogeren i full gang med å pusse opp to leiligheter. – Vi håper å få en liten inntekt på dem, for eksempel ved at vi kan leie ut til turister. Men det aller beste hadde vært om det var en familie bosatte seg her. Vi håper veldig at det kommer flere familier hit, sier Therese Kolseth.