«Har du jobb frem­over?» var spørs­må­let han fikk da han var på trå­den med én av de an­sat­te på Øko­no­mi­sen­te­ret på Hau­ge i Brem­an­ger.

Jan An­dré Bol­set svar­te som sant var at han bare skul­le være på tu­rist­in­for­ma­sjo­nen i Kal­våg til over som­me­ren.– De treng­te folk. Jeg var på in­ter­vju uken et­ter, og så var jeg an­satt uken et­ter det igjen. Så det var jo kjem­pe­flott.

29-år­in­gen har fun­net seg godt til ret­te i sitt nye ar­beids­liv.

– Det er sta­bilt og godt, samt vel­dig kjek­ke folk her. Men jeg har spurt meg selv om jeg har lyst til å job­be her til jeg blir pen­sjo­nist. Det har jeg nok ikke, på grunn av at jeg kan­skje er litt for rast­løs av na­tur– For det er dis­se drøm­me­ne, da, smi­ler han  fra kon­tor­sto­len.

Før­dia­ne­ren for­tel­ler om pro­sjek­ter han har fått være med å luk­te på. Og at han gjer­ne ser for seg å få til noe på egen­hånd en gang i fremtiden. – Å star­te egen be­drift er en av tin­ge­ne jeg har lyst til.

– Den sto­re kjær­lig­he­ten, sva­rer Jan An­dré på spørs­må­let om hvor­for han hav­net i Kal­våg.

I star­ten av 2011 flyttet han,   sam­boe­ren og ett barn til  hen­nes hjem­plass. To år se­ne­re tel­ler fa­mi­li­en fire med­lem­mer, og et nytt hus er på vei i byg­ge­fel­tet i byg­da.– Val­get var ri­me­lig en­kelt, me­ner 29-år­in­gen.– Vi fikk bar­ne­ha­ge­plass, sam­boe­ren had­de jobb og jeg fikk god tid til å stu­de­re. Og Kal­våg er en fin plass for barn å vok­se opp på. Det var grunn­la­get. Og så må det til­fø­res at Kal­våg er en kjem­pe­fin plass, så det var in­gen ting å dve­le ved. Rent prak­tisk lå alt til ret­te.

Han var fer­dig med tre års stu­di­er  i fjor som­mer. Han har ba­che­lor i mar­keds­fø­ring med spe­sia­li­se­ring i salg og le­del­se.– Jeg gikk ikke ut­dan­ning for å kom­me til Kal­våg. Det var ikke det som var pla­nen, men det ble slik.

Og ak­ku­rat det er Jan An­dré såre for­nøyd med. Men for ti­den er det ikke kar­rie­ren som står i før­s­te rek­ke.

– Det er fle­re pro­sjek­ter på gang med un­ger, hus, et for­hold og jobb, og alt det­te skal kom­bi­ne­res.  Av dis­se tin­ge­ne er job­ben la­vest ran­ket. Det å bli far er en mye stør­re drøm enn å bli sjef for et fir­ma, sier han og fort­set­ter:  – Jeg vil ikke si at det går på be­kost­ning av drøm­me­ne, men at en hel­ler set­ter drøm­me­ne litt til side og så tar dem igjen se­ne­re.

Ar­beids­gi­ve­ren hol­der hus på Hau­ge.– Jeg sy­nes det er alfa ome­ga, sier Jan An­dré om at det bare tar et kvar­ters tid fra han slår av PC-en til han går inn døra hjem­me i Kal­våg.

Med en sam­bo­er som job­ber på Nor­way Pel­agic i Kal­våg, bru­ker ikke to­barns­fa­mi­li­en mye tid på pend­ling.– Du får god tid til fa­mi­lie og hob­by­er, sam­ti­dig som du får kom­bi­nert det gan­ske bra med job­ben. Det er ikke ver­ken el­ler, men mer «Ja, takk, beg­ge de­ler», smi­ler Jan An­dré.

29-år­in­gen sy­nes langt på vei at han har fått et drøm­me­liv.

– Ja, jeg er godt inne i det, og det vir­ker som det bare blir bed­re og bed­re. Om fem må­ne­der har vi et nytt hus, om et år er vi kan­skje gift og om tre år har vi kan­skje en unge til. Og to bi­ler og kan­skje en ka­nin i ha­gen. Det er vik­tig å ha mål, noe å strek­ke seg et­ter, selv om en må hus­ke på at en har det vel­dig bra og set­te pris på de tin­ge­ne en har.