Inge Adel­sten En­ge­bret­sen og kona Be­rit sit­ter i en tøff re­tro­so­fa på Coco Fri­sør på Står­heim. De var pro­to­ty­pen på en små­barns­fa­mi­lie i tids­klem­ma.  Ek­te­pa­ret drev to suk­sess­ri­ke fri­sør­sa­lon­ger på Grü­ner­løk­ka i Oslo. De fikk to gut­ter i til­legg til Berits dat­ter, og var «litt over­ar­bei­det», iføl­ge Be­rit.

– Vi har all­tid vært vel­dig ur­ba­ne. Men vi had­de egent­lig lyst på for­and­rin­ger, for­kla­rer Inge.

Så tok de av­gjø­rel­sen om å flyt­te. Vekk fra byen. Vekk fra ven­ner og fa­mi­lie. Og vekk fra det li­vet de had­de bygd opp.

– Folk sy­nes vi var ri­me­lig sprø. De trod­de ikke sine egne ører, for­tel­ler Be­rit.Med far fra Mong­stad har hun  hatt Vest­lan­det i tan­ke­ne i man­ge år. – ­ ­ Jeg har hatt lyst til å flyt­te hit helt si­den jeg var li­ten. Det var en ind­re drøm jeg had­de,  på en måte. – Og så satt jeg inne på FINN og tit­tet på bo­li­ger på Vest­lan­det. Så var det et hus til leie i Kjøls­da­len.

De fikk god kon­takt med eie­ren, og ble in­vi­tert opp­over et par må­ne­der se­ne­re. Spis­te mid­dag. Fikk se på hu­set.– Da tok vi den av­gjø­rel­sen, smi­ler Be­rit.

Ek­te­pa­ret har ikke ang­ret ett se­kund på at de byt­tet ut et hek­tisk liv i ho­ved­sta­den med land­lig idyll og la­ve­re tem­po.– Det var et utro­lig stres­sen­de liv vi had­de i byen, kon­sta­te­rer Be­rit. Nå har de på man­ge må­ter startet på nytt. Inge dri­ver Coco Fri­sør på Står­heim, mens Be­rit er van­lig lønns­mot­ta­ker i en sa­long på Eid. Og stå­ket fra trik­ke­skin­ne­ne er byt­tet ut med fug­le­kvit­ter og ut­sikt.

Nå bor de på Hau­gen. Fra Øv­re­lid kan de skue ut­over byg­da og fjor­den. Går­den ble byg­get i 1872 og var et styk­ke unna be­boe­lig et­ter da­gens stan­dard da fa­mi­li­en flyttet inn. – Det var ver­ken strøm el­ler inn­lagt vann, for­tel­ler Be­rit om job­ben som sto for­an dem med å set­te hu­set i stand.– Går­den er på man­ge må­ter et evig­hets­pro­sjekt, men jeg er glad i pro­sjek­ter. Det er en fin ting å ha pro­sjek­ter på gang, smi­ler Inge.

Un­ge­ne stor­ko­ser seg, og fa­mi­li­en har utvil­somt fun­net seg til ret­te.

– Nå mer­ker jeg hvor hel­di­ge vi er, sier Be­rit.De har vært på dag­slan­ge pad­le­tu­rer. Opp­levd vill­mark. Ny­ter hver­da­gen rundt seg.– Det er frisk luft, in­gen køer og ikke noe stress. Og det er ti mi­nut­ter fra å fis­ke ved sjø­en til vi er på fjel­let. Om­gi­vel­se­ne her be­tyr vel­dig mye. Det å fin­ne roen på en fjell­topp gir et kick, leg­ger Inge til. De er skjønt eni­ge om at det mes­te er an­ner­le­des et­ter at de flyttet.

– Vi har for­and­ret livs­stil. Tid­li­ge­re var det mer bruk og kast, sier Be­rit.

– I Oslo var det mer slø­sing. Nå ten­ker vi mer be­visst, og vi le­ver egent­lig gan­ske pri­mi­tivt. me­ner Inge.

– Og det kler vi godt. Mer og mer, ler Be­rit.

De har også gjort ting de ald­ri har vært i nær­he­ten av å gjø­re tid­li­ge­re. Inge er leder i id­retts­la­get og va­ra­re­pre­sen­tant til kom­mu­ne­sty­ret. Be­rit har holdt 17. mai-tale på Hau­gen. Og de har hatt Roc­ke­hår-dug­nad un­der Ma­la­koff.

– Du blir grad­vis vant med å ut­ford­re deg selv, sier Be­rit.

Det har vært en pro­sess, men steg for steg har de blitt en del av byg­da.

– For hver dag så tri­ves vi egent­lig bare bed­re og bed­re.