Ektemannen til Bergit Loen Hatlenes sto i dødens forgård før han innså hva kona kunne utrette.

– Jeg ville ikke slippe henne til. Men så begynte jeg å se at også jeg er forgjengelig, sier Anders Hatlenes.

Den tidligere byggmesteren hadde aldri vært syk. Og «trodde bare på material og spiker», som han selv sier det. Så kom hjertestansen. Deretter løsemiddelforgiftningen. Og så ble han omvendt.

– Det gikk 30 år før jeg merket den andre siden av Bergit. Men evnene hennes har gjort at jeg aksepterer det og at jeg hjelper henne alt jeg kan, slår Anders fast.

– Jeg har fått noe jeg ikke har bedt om med disse evnene. Og jeg tenker at jeg er belastet med det andre ikke vil ha. Det har ikke altid vært enkelt, og det er det fortsatt ikke i dag, forteller Bergit.

Hun hilser hjertelig. Blikket er fast og øynene milde under det kritthvite håret. Pasienter som får hendene hennes på kroppen forteller om uforklarlige ting.

– Eg e fødde med det, sier Bergit nærmest unnskyldende.

Da 84-åringen vokste opp var den spesielle kraften noe det ikke ble snakket om.

– Far skulle ikke ha en datter som var trollkjerring, forklarer Bergit.

I mange år holdt hun evnene for seg selv, og i 1974 startet hun gardinbutikk hjemme på tunet. Men rundt årtusenskiftet tok Bergit steget og begynte med healing. På et tidspunkt i livet da de fleste er trygt plassert i pensjonistenes rekker.

Siden den gang har pasientene kommet i en jevn strøm til Hatleneset. I tusentall.

– Jeg har flere andre store prosjekter og jobber de ukene jeg klarer og det passer seg slik. Men jeg har ikke peiling på hvor mange jeg har behandlet, sier hun.

– Det er i hvert fall mange, legger Anders til.

De to veksler på å fortelle om alle som har fått hjelp. Historiene om kraften i Bergits hender kommer som perler på en snor. Om alle som har fått et nytt liv enten de har slitt med leddgikt eller migrene. Og om leger som har erkjent at det må være noe spesielt med den energiske 84-åringen.

Healerkraften er tydeligvis noe som ligger i genene. For Bergit er nemlig ikke alene om evnene i familien. Blant dem er sønnen Ove Jan som praktiserer sammen med moren i det tidligere gardinutsalget.

– Jeg kan legge hendene på hoften til pasienten. Så sitter vi og snakker, og så har de plutselig flyttet seg til pasientens rygg, der problemene ligger, sier Bergit om hendene som alltid er kalde, men som likevel kan utstråle en intens varme.

I fjor kom boken Bergit – helbredende hender i butikkhyllene. Der er blant annet Bergits besøk hos Snåsamannen omtalt, et møte den norgeskjente trønderen hevdet aldri hadde funnet sted.

Bergit på sin side bryr seg verken om hva Joralf Gjerstad eller andre måtte mene om det hun driver med.

– De får være så stabeisete de bare vil, mener hovedpersonen selv om skeptikerne.

– Det er opp til dem. Det er helt ålreit at de ikke tror på evnene mine. Det å gjøre mitt beste er det eneste jeg kan gjøre.

84-åringen understreker at hun ikke kan gi noen garantier. Men hun har alltid visst hva kraften kan gjøre. Og skal en tro historiene er det stadig flere som opplever det samme.

– Jeg ville jo ikke se det. Men så er jeg en stabeis også, smiler ektemannen.