Det er ekte kjærlighet når Ann Kristin Ryland Gulhaugen snakker om Svelgen og amcar.

– Jeg har ikke tenkt på noe annet alternativ, for det er jo her jeg har vokst opp. I så fall måtte vi gjort det før vi skulle slå oss til ro med unger, men det var ikke noe alternativ det heller, konstaterer 41-åringen.

– Og jeg har ikke angret en dag på å bli værende her etter at ungene kom. For Svelgen er absolutt en god plass.

Hun blir nærmest drømmende i blikket når hun forteller om alt hjemplassen kan by på.

– Du tar kanskje ting for gitt, men det er så masse bra her at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne, sier Ann Kristin.

– Det er selvfølgelig plusser og minuser med små plasser, men du blir veldig sammensveiset. Og når jeg skal trekke frem noe er det først og fremst naturen og mulighetene til å holde seg i form, i tillegg til at det er mye aktiviteter for ungene. Samtidig er det her mesteparten av vennene dine er og det er her du har vokst opp.

– Og så er er det dette med amcar, da, fortsetter svelgeren.

Både hun og mekanikermannen Christian er hektet på det meste som har med amerikanske biler å gjøre, og begge er helfrelste medlemmer av Svelgen Amcar Club.

– Amcar-miljøet her er veldig stort og godt. Vi drar på mange turer i lag og det er veldig sosialt, forklarer Ann Kristin.

Bilinteressen har vært der lenge. Og underveis i fotterapiutdannelsen i 1994 hadde hun jobbet så mye at stipendet fra Lånekassen på 50.000 kroner sto urørt.

– Da kjøpte jeg min første amerikaner, en Mustang ‘73 Mach 1. Det var en drøm som ble virkelig.

– Så jeg hadde det med amcar i meg, men etter at jeg møtte mannen min var det ingen vei tilbake, fastslår bilentusiasten.

Etter videregående studerte Ann Kristin til hjelpepleier i Stryn, og rett etterpå fikk hun fast stilling ved Svelgen bu- og servicesenter. Der ble hun værende i 22 år.

I løpet av disse årene tok hun først et års permisjon for å utdanne seg til fotterapeut.

– Jeg stelte føttene til de eldre i jobben på sjukeheimen. Men det var ikke marked for å drive for seg selv på den tiden.

En del år senere fortsatte hun utdanningsløpet med et deltidsstudium over to år innen psykisk helsearbeid, kreftomsorg og lindrende pleie.

For et drøyt år siden dukket det opp en mulighet til å jobbe som spesialhjelpepleier i Bremanger kommune i et nyopprettet tiltak. I en stilling som var som skapt for henne.

– Det å jobbe innen psykiatrien var noe jeg hadde tenkt på og lyst til å prøve.

Jobben gikk i boks og nå går Ann Kristin såkalt medlever-turnus. Det innebærer tre døgn med jobb og ti dager fri.

– Jeg hadde plutselig mye fritid, og var bare én måned i jobben før jeg skjønte at det var rom for å fylle på med mer å gjøre.

Hun søkte om etableringstilskudd fra kommunen, snakket med Svelgen Hotell om lokale og 1. januar i 2013 var det oppstart av Ann’s Fotterapi.

I et bittelite lokale på hjørnet av hotellet ønsker hun kundene velkommen til fotpleie med tente lys og god stemning.

– Jeg ser på det som en hobby, men jeg håper selvfølgelig at folk er flinke til å benytte seg av tilbudet.

Selv blir hun uansett værende i hjembygda – med eller uten kunder.

– Jeg er og blir fra Svelgen! smiler Ann Kristin.