Metaller og mineraler får det til å glimre i øynene på Bjørnar Ekremsæter.

– Det å kombinere stein med smykker er noe jeg har tenkt på siden jeg var veldig liten, forteller 43-åringen.

– Det har å gjøre med fascinasjonen for det vi har i fjellet her rundt oss og hva en kan skape av det.

Han har nettopp hilst velkommen i januarmørket. Innenfor kjellerdøren på Gamle Thue skole på Åheim venter først et lite butikklokale.

Og bak neste dør er det stein. På bord og benker. På gulv og i glassmontere innfelt i veggene. Bjørnar peker og forklarer. Tar for seg stein for stein med like stor innlevelse.

– Jeg er steingal, gliser han.

Det ett rom store museet har fått navnet Norsk Olivinsenter.

– Vi begynte å emne på det i 2010 da de måtte renovere huset her etter en oversvømmelse, forklarer vanylvingen.

– Vi er fire kamerater som driver her for å skape noe positivt rundt den olivinforekomsten vi har her på Åheim. Vi har lyst til å vise frem lokal kulturhistorie.

I mange år jobbet han som sveiser og platearbeider. Så måtte han omskoleres på grunn av noen fysiske plager. Og Bjørnar overrasket garantert noen med sin nye yrkesvei.

– Jeg tenkte at nå har jeg sjansen hvis jeg skal hive meg på noe nytt og spennende.

Gullsmedutdannelsen ble påbegynt i 2003. Først et år med formgivningsfag før det bar videre til Fredrikstad og den privateide Pluss-skolen de to neste årene.

– Det var en skikkelig utfordring, ikke minst med tanke på familie og pendling. Men det var greit å prøve noe nytt etter lang tid i industrien, slår han fast om studietiden.

Det første året etter at svennebrevet var på plass, jobbet 43-åringen fulltid som gullsmed. Det ble både vanskelig og lærerikt.

– Jeg tok på meg litt for mye prosjektarbeid, og det var en tøff periode oppbyggingsmessig.

Erfaringene fra etableringsfasen gjorde at Bjørnar tok seg jobb i skoleverket. Der er han inne i sitt fjerde år som lærer i mekaniske fag på den videregående skolen i Syvde. I en 80 prosents stilling.

– De fleste små gullsmedverksteder må nok ha to jobber for å klare det, vedgår han.

– Men drømmen er at det skal bli levebrødet med tiden. Frem til da får jeg bare ta det stegvis, skaffe meg erfaring og ikke gjøre noe jeg ikke kan forsvare økonomisk.

Enn så lenge har han gullsmedutsalg i det lille butikklokalet rett innenfor inngangsdøren på den for lengst nedlagte skolen.

– Jeg vil takke kundene som bruker dette lokale tilbudet. Det setter jeg stor pris på.

Høst og vinter er det åpent annenhver lørdag, og målet er å øke andelen egenproduserte varer gradvis fremover.

– Jeg har en del bestillingsprosjekter som ligger på vent, og som blir hovedfokuset fremover. Etter dette får vi se om det blir tid og rom for nye designarbeid. Jeg har liggende flere tegninger av mulige prosjekter, forteller Bjørnar.

Som gullsmed oppvokst på Åheim – med langt over middels interesse for stein og mineraler – skulle det uansett være spennende ting å ta tak i.

Et eksempel er smykket han har laget inspirert av St. Jetmundskorset fra steinkirken borti bygda. Som har vært en salgssuksess.

– Jeg ønsker å skape en opplevelse der jeg kombinerer bergverksbiten, stein og mineraler med smykker. Eller lage noe med tilkytning til kommunen. Jeg har tro på at det ligger en historie bak det du lager og selger.