– Måløyraidet er en del av DNA-et vårt, for oss som kommer fra Måløy. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle stille opp for dette senteret – både moralsk og med penger, sier han.

Han mener det er på sin plass å bidra til at dette spesielle museet nå kan bli helt ferdigstilt.

– Det er en helt spesiell måløyhistorie, og en fortelling om et folkeslag som har stått opp, tatt initiativ og gjort noe. Det er en bit av historien som vi skal være veldig stolte av, ta veldig godt vare på og bringe videre til kommende generasjoner, sier han.

– Gjort en god jobb

Skibenes roser ildsjelene bak Måløyraidsenteret for jobben de har lagt ned.

– Jeg synes det er et fantastisk initiativ, og de har gjort en veldig god jobb og kommet langt med få midler. De har også et tankegods inn i dette som jeg synes er veldig bra.

– Hvor mye må samles inn for å komme helt i mål?

– Det handler om hva som skal realiseres. Om en snakker om Heradsheim, bunkersen bak og en mulig bygning til på nordsida, da snakker vi et større beløp. Det det handler om nå er de relativt små tingene som står igjen for å ferdigstille hovedprosjektet. Det er blant annet snakk om å utstyre en foredragssal med teknisk utstyr. Her trenger de hjelp til å komme over siste kneika, og jeg vil tro at en sum et sted mellom to og tre millioner vil kunne få det i havn, sier Skibenes.

Betyr mye

Egil Skibenes sin far, Sverre Skibenes, var motstandsmann under krigen, og Skibenes har således vokst opp med Måløyraidet og krig tett på.

– Han var med i den undergrunnsdivisjonen som jobbet her lokalt. Måløy hadde en spesiell posisjon som overgang mellom land og sjø når det var snakk om transport av folk inn og ut av landet, forteller han.

Det var en liten gruppe som var veldig aktive i dette arbeidet, men til slutt ble arbeidet avslørt, og Skibenes' far ble sendt til Tyskland der han ble i tre år.

– Men han var en av de heldige som kom tilbake.

Krigen og farens opplevelser har likevel ikke fått prege Skibenes sitt liv på negativ måte.

– I vår familie var det ikke bitterhet, tvert imot. Jeg husker veldig godt at vi tok en tysk, foreldreløs gutt som var på sommerleir i Måløy, hjem til oss. Faren min snakket jo godt tysk, og gutten bodde hos oss en uke. Han prøvde å la være å spre bitterhet, men hvor mye han bet i seg selv er selvfølgelig uvisst for han snakket ikke mye om det som hadde skjedd.

Egil Skibenes er også opptatt av at verden går videre, og eksemplifiserer med samarbeidet med et tysk selskap i Lefdal Mine Datacenter, datalagringsprosjektet som Skibenes har vært med på å dra i gang.

– Dette tyske selskapet eier en tredjedel av gruva, og har samarbeidet så bra og hjulpet oss å realisere prosjektet på en fantastisk måte – samtidig som vi da har et Måløyraidsenter som minner oss om en annen fortid. Det viser bare at det er framtiden som gjelder, og at framtiden er godt samkvem. Verden går videre, avslutter han.