Dette leserinnlegget er skrevet av Rolv Petter vetvik fra Måløy.

Nei til Kinn er en dramatisk svekkelse av Vågsøy

Nei til Kinn er en dramatisk svekkelse av Vågsøy kommune. Et nei til Kinn betyr at pålagte kommunale tjenester som alle kommuner er pålagt å tilby sine innbyggere etter 2020 må kjøpes i en større kommune.

Med stort flertall i Stortinget er regjeringen pålagt å gjennomføre vedtatt kommunereform fra 2020. Med utgangspunkt i kommunereformen og ingen sammenslåing med Flora, er det dokumenterbart at «rest – Vågsøy» må kjøpe pålagte kommunale tjenester i en større kommune. Naturlig kjøpested er for eksempel Eid, som er sentrum for kommunale tjenester i Stad. Med kun 5.500 innbyggere i Vågøy i 2020, har kommunen ikke råd til å finansiere alle krav alene og heller og ikke lov, til å ikke tilby dem.

• Nei til Kinn-bevegelsen, Rødt, SV og Sp kan og har ikke dokumentert at det å gå inn i Kinn vil føre til dårligere økonomi.

• Det er tydelig dokumentert at Vågsøy med alle nye oppgaver pålagt fra 2020 ikke kan finansiere disse ved å stå alene.

• Det er tydelig dokumentert at Vågsøy må inngå et samarbeid om delingsøkonomi med en større kommune for å klare alle oppgaver. Kjøp av tjenester fører til en sterk sentralisering av kommunale tjenester ut av Vågsøy og inn i den større kommunen. Kjøper vi tjenester i Stad kommune forblir disse i Stad kommune og kan ikke flyttes til Vågsøy. Dette fordi Selje og Eid kommune allerede har avtalt den geografiske fordeling av kommunale tjenester dem imellom.

• Det er tydelig dokumentert at avtalen mellom Flora og Vågsøy sikrer at Vågsøy får beholde kommunale tjenester lokalt etter 2020, på et nivå som er langt bedre og mer omfattende, enn om vi står alene og må kjøpe disse i en annen kommune.

• Det er derfor et faktum at ved å gå inn i Kinn, sikrer vi innbyggere i rest – Vågsøy et bredere og bedre tjenestetilbud, enn det vi noen gang kunne ha klart alene. Særlig i kvalitet, og i beskjeden grad også i omfang.

• Det eneste alternativ som sikrer at flest mulige pålagte kommunale tjenester og oppgaver forblir i Vågsøy, er å si ja til Kinn.

Fakta om kommunereformen som «Nei til Kinn» og det politiske mindretallet i Vågsøy kommunestyre aldri nevner:

Det politiske mindretall i Vågsøy kommune og «Nei til Kinn» har en annet agenda enn å prioritere omfang kvalitet og oppgavefordeling mellom Florø og Måløy. De slåss for økonomisering av kommunale tjenester som fører til utfasing av tjenester av ukjent størrelse. Dette fordi flere kommunale tjenester som er avtalt i avtalen mellom Flora og Vågsøy, og som i avtalen skal lokaliseres til Måløy, nå isteden må kjøpes i andre kommuner. Dette mener de er mer lønnsomt. Problemet med dette standpunktet at det ikke er særlig egnet for å rekruttere folk til Vågsøy. Hvem vil flytte til en kommune, for deretter å få pålagte kommunale tjenester, utført i en annen kommune. Dette er en av mange grunner for at næringslivet i Vågsøy sier ja til Kinn.

Alle partier på Stortinget går inn for å styrke tjenestetilbudet i kommunene og ikke minst at alle kommuner skal tilby like tjenester over hele landet. Fra 2020 har samtlige kommuner (stor eller liten) krav på til å tilby sine innbyggere følgende tjenester: legetjenester, fysioterapeuttjenester, sykepleiertjenester, jordmortjenester, helsesøstertjenester, ergoterapeuttjenester, psykologtjenester.

Alle utgifter til overnevnte tjenester kommer på toppen av alle andre kommunale utgifter. Alle parti på Stortinget er klar over at bare større kommuner med mer enn 10.000 – til 15.000 innbyggere, evner å dekke alle utgifter på eget kommune budsjett. Og det er nettopp i striden om hvordan kommunene skal klare jobben at det oppstår splittelse mellom partiene på Stortinget.

Sp- leder Trygve Slagsvold hevder at regjeringen driver overtramp mot lokaldemokratiet, når regjeringen bruker inntektssystemet til presse frem sammenslåinger. Han mener at kommuner ikke skal tilby like tjenester over hele landet, krav til en kommune om å opprette overnevnte tjenester er gjort for å bli kvitt kommuner.

Alternativt for sammenslåing er det også i Stortinget en oppfatning om at samarbeid mellom flere kommuner er en god erstatning. Dette synes besnærende, men erfaring fra Nordfjord viser at fellestjenester som regel legges til det geografiske sentrum. Det er heller ikke lett å samarbeide. Eksempler om felles havneadministrasjon og felles organisasjon for næringsutvikling, endte i full strid mellom Eid og Vågsøy. Samarbeidet om økonomifordeling er nå avsluttet på grunn av uenighet.

Stikk imot hva partiene Rødt, SV og Sp forfekter betyr frivillig kommunalt samarbeid at mindre kommuner flytter egne arbeidsplasser til større eller til det geografiske sentrum for kommunene.

De i Vågsøy som søker informasjon fra «Nei til Kinn» og representanter fra det politiske mindretall i Vågsøy kommune får ikke informasjon om at:

• At små kommuner aldri alene kan oppfylle vedtatte krav til kommunale tjenester

• At små kommuner må kjøpe disse tjenestene i større kommuner

• At kommunereformen er en pågående prosess for færre og større kommuner

• At kommuner som vokser i folketall må øke utgiftene til skole, barnehager, eldreomsorg, helse i god tid før tilbudet skal tas i bruk. Det innebærer å møte kommende oppgaver ved å øke gjelden

• At siden 1964 har Flora nesten doblet folketallet, Eid har vokst, mens Selje og Vågsøy siden 1964 har mistet flere tusen innbyggere.

• At kommuner som vokser som regel må dekke vekst ved å ta opp lån, mens kommuner som ikke vokser er tvunget til å redusere gjelden. Derfor har Selje og Vågsøy mindre gjeld pr. innbygger enn Eid og Flora.

• Når «Nei til Kinn» og det politiske mindretall i Vågsøy kommunestyre¨ bruker økning i arbeidsgiveravgift i Vågsøy som eksempel hvor dårlig det vil gå for næringslivet i Vågsøy forteller de ikke alt.

• At avgifter ikke skal endre på konkurranseforhold mellom likestilte bedrifter som har produksjon i samme geografiske område og som er avhengig av samme marked, ikke kan ha forskjellig avgiftssystem som gir den ene bedrift en fordel fremfor den andre, nevnes ikke. Det er EØS som overvåker dette. Med 20 kilometer mellom to like bedrifter langs riksvei 15 som er avhengig av samme marked er svaret gitt. Disse bedriftene kan ikke ha ulik arbeidsgiveravgift. En klage til EØS vil føre til likestilling.

Fjordenes Tidende har i lang tid trykt spalte etter spalte med innlegg om hvorfor nei til Kinn, som intet har med saken å gjøre. Nå sist fra Karl Egil Johansen og i et innlegg fra Svelgen

Ja eller nei til sammenslåing med Flora er i all hovedsak for alle innbyggere i Vågsøy og Flora, et spørsmål om hvordan kommunale tjenester skal organiseres og hvor skal de tilbys. Ønsker du at flest mulig kommunale tjenester skal tilbys lokalt i Vågsøy, sier du ja til Kinn. Enklere kan det ikke bli.

Jeg har bestemt meg for ikke å stemme den 11. juni fordi jeg ikke vet hva som er alternativet til Kinn. Blir sluttresultatet at jeg må til Eid for å få utført tjenester som i avtalen mellom Vågsøy og Flora er bestemt lagt til Måløy, er jeg overbevist om at Måløy og omegn, allerede har tapt kampen om vekst.  Ved å la være å stemme, sier jeg ja til Kinn.

Kommunereformen vil fortsette. Stad kommune med mindre enn 10.000 innbyggere er mindre robust enn Kinn. Regjeringen vil tvinge frem færre og større kommuner med aktiv bruk av inntektsfordelingen som viktigste virkemiddel. Det betyr at Stryn, Gloppen, Bremanger, Askvoll ikke er robuste nok, til å stå alene. Spørsmålet som reises er hvor disse skal gå.

Flora og Vågsøy har tatt spranget. Hvem kommer først etter?