Dette leserinnlegget er skrevet av Rolf Petter Vetvik fra Måløy:

Folkeavstemning som politisk verktøy til å lure folk til å tro at de bestemmer over egen fremtid

Med mer enn 221 folkeavstemninger gjennomført i forbindelse med Solbergs – regjeringens kommune-reform, er konklusjonen om bruk av folkeavstemning den at folk lures til å tro at de bestemmer over egen fremtid.

Folkeavstemning skal brukes til å utvide demokratiet, ikke speilvende vår ideelle forståelse av den.

Solbergs – regjeringens Kommunereform endte i 2018 med at tallet på kommuner ble redusert fra 428 til 354.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har analysert 221 folkeavstemninger knyttet til kommune-reformen.

Konklusjonen er at flertallet av avstemningene er brukt av lokalpolitikere som et politisk verktøy for å manipulere og iverksette tafatte folkeavstemninger.

Nesten en tredjedel av de 221 undersøkte avstemninger foregikk uten at velgerne fikk presentert klare alternativ, andre steder absurd mange.

Folkeavstemninger er i vårt politiske system et verktøy i praksis mest brukt som beslutningsvegring for folkevalgte. Dette fordi det i Norge, i motsetning til andre land, der folkeavstemning er en sentral del av demokratiet, mangler sentrale retningslinjer. Retningslinjer som angir at det er en utredningsinstruks, festet til hver folkeavstemning. I denne utredningsinstruksen er det lovpålagt å vite konsekvensen av ja og eller nei. Det er lovpålagt at konsekvensene er tydelige og godt kjent.  Dette er krav som må settes for å hindre folkeavstemninger ikke skal brukes som meningsmålinger. Meningsmålinger arrangeres og bedømmes med utgangspunkt i måten spørsmålet stilles på. En dårlig gjennomført folkeavstemning har bare en hensikt. Det er å undergrave tiltroen til en politisk prosess.

Skal folkeavstemninger brukes som det ultimate demokratiske verktøy, kreves det fremlagt dokumentasjon som ender i enkle ja/nei spørsmål, der konsekvensene er tydelige og godt kjent.

Folkeavstemningen i Vågsøy til fredstiller ikke dette kravet. Riktignok forelå det et forhandlingsresultat, men denne var ikke spredd til innbyggerne, slik den burde ha vært. Det gikk ikke frem at alternativ til Kinn, var et rest – Vågsøy med 5450 innbyggere. En kommune med alt for mange offentlig ansatte i forhold rammene for revidert statsbudsjett. Det var ikke fremlagt et skyggebudsjett for rest- Vågsøy for 2020. Det var ikke informert om hva rest-Vågsøy i 2020, som ny budsjett- kommune, vil ha av inntekter. Det eneste en kan anta, er at den ville starte på bunnen og blakk, med utgifter større enn inntekter.

En kommune som møter veggen i en rekke nye krav og til en kommende eldre- bølge. Folk vet ikke hva som skal skje med Bryggja omsorgssenter som rest- Vågsøy eier 92 % av, det samme gjelder vannverk og skole. (Kanskje kan omsorgssenteret kunne selges til private, før Bryggja går til Stadt og dermed sikre at senteret fortsatt kunne brukes i rest – Vågsøy sitt tjeneste tilbud.) Hvilken andre alternativ er det?

Folket i Vågsøy gikk til avstemning med et lite kjent forhandlingsresultat, et resultat som ikke var spredd til innbyggerne. Den økonomiske realitet ville først bli kjent i juni 2019, når revidert nasjonalbudsjett avslørte inntektene for Kinn kommune i 2020 og inntektene til rest- Vågsøy. Kanskje det var rett tid for en folkeavstemning.

I folkeavstemningen i 2018 i Vågsøy var derfor altfor mange mangler til enten å si ja eller nei.

Med andre ord først i 2019 får en faktisk kunnskap om hva en sammenslåing betyr og ikke betyr. Derfor gikk folk i Vågsøy til folkeavstemning uten å vite hva alternativet var. Ja eller nei spørsmålet ga ikke et bilde/forståelse av hva en sammenslåing ville bety, eller hva den ikke ville bety, på lang sikt. Det siste som det viktigste.

Fordi folkeavstemningen ble rigget som en meningsmåling, ble folkeavstemningen ikke det politiske verktøy det kunne ha vært. Det var forarbeidet og tidsdimensjonen som sviktet.

Folkeavstemninger i Norge blir heller ikke et tungt politisk verktøy, slik det burde være dersom Norge hadde hatt nasjonale retningslinjer for å arrangere folkeavstemninger.  Herunder klare krav for innhold, krav for hva som kreves av dokumentasjon og konsekvensanalyser, for et ja eller nei.

Resultat: Kampen for rest- Vågsøy starter i Kinn kommunestyre, om noen ønsker det. De som stemte ja til Kinn må også etter folkeavstemningen fortsatt svare ja, for å hindre at folkeavstemninger ikke bare blir meningsmålinger, men blir et ultimat politisk verktøy for å styrke demokratiet.