Bengt Georén, Måløy, har skrevet dette leserinnlegget.

Rådgivende (?) avstemning

Det var en familie med en kranglete bil. Bilen var ganske gammel, og de seneste årene fungerte bare girkassen på 1. og 2. gir. På så lavt gir gikk bilen trygt, men nokså langsomt.

Familien hadde diskutert mye rundt denne bilen. Det var jo forlokkende med de nye elektriske alternativene, særlig hybridene – det å velge både det gamle kjente og den nye teknologien. En hybrid skulle det bli! Det hadde de faktisk endelig bestemt seg for, og far i familien hadde etter diskusjonen i saken gått inn i en avtale med salgsmannen for denne hybriden.

Eller bestemt og bestemt!  Alle i familien hadde jo ikke vært så mye med i diskusjonen. Tre av de fire ungdommene hadde vel ikke deltatt direkte,  men mest vært opptatt av annet slik ungdom er. Den fjerde ungdommen og mor syntes at far i familien visste mest om biler og var tilfreds med det.

En dag kom en av sønnene hjem. Oppglødd av entusiasme over sjarmen med veteranbiler, også slike med bare to langsomme gir. Her skulle ikke selges eller skiftes bil! Det ble masse støy rundt middagsbordet, og familien, eller nærmere bestemt tre av de seks, bestemte til slutt å holde avstemning. Og den skulle være skriftlig og lukket for ikke å bli utgangspunkt for mer personlige fighter etterpå.

En søndag morgen ved frokostbordet – når alt nå endelig skulle få bli fredelig i huset – ble avstemningens konvolutter åpnet.

To stemmer ville beholde den gamle bilen.

En stemme ville kjøpe hybriden.

Tre stemmekonvolutter var tomme.

Beholde-gruppen på to forklarte høylytt hva de hadde stemt for. De mente de var i majoritet blant de som hadde hatt noen mening og at den gamle langsomme, men elegante, bilen måtte være fremtiden for familien.

Alle så på far i familien, som var den som hadde mest greie på biler. «Hva gjør vi nå?»

Far tenkte ikke lenge. Så sa han: «Bare en tredel av oss mente noe annet enn hva vi har skrevet avtale om. Men to tredeler av oss mente ingenting eller noe annet. Det var ikke mye til rådgivning å ha til grunn for å rive opp en avtale!».

Tre av de ved frokostbordet vekslet blikk med hverandre. Det var de tre som ikke hadde levert noen stemme. Blikket betydde: «Det blir nok bra med en ny bil. Hybrid får så være. Slike ting vet vi ikke mye om. Men den har i alle fall alle gir og moderne utstyr.»