Dette åpne brevet til Norges Sildesalgslag er skrevet av Jan Otto Hoddevik, daglig leder, Global Egersund AS.
«Åpent brev til Norges Sildesalgslag»
Global Egersund AS er svært bekymret for en reell svekkelse av markedsarbeidet som blir gjennomført av Sjømatrådet. Vi stiller oss positive til en økning av avgiften til 0,6 prosent alt 0,75 prosent, men det synes som om en slik økning ikke vil få gjennomslag hos fiskeriministeren.
Vår henvendelse til Norges Sildesalgslag er derfor å be om at NSS engasjerer seg og krever inn differansen fra flåteleddet for å støtte opp om markedsarbeidet Sjømatrådet gjennomfører, slik at vi igjen kan komme opp mot 0,75 prosent totalt.
Fiskeriminister Tor Listhau så viktigheten av å samle næringen midt på 80-tallet. Han satte sammen en tverrfaglig gruppe bestående av representanter for myndighetene (FD, HD og UD), representanter for eksportørene, produsentene og fiskerne, som dro til Japan for å se på hvordan dette markedet kunne utvikles til et godt sjømatmarked for Norge. Utvalget jobbet tett sammen med den norske ambassaden i Tokyo og Eksportrådets representant der.
Utvalget avdekket et betydelig potensial for pelagisk fisk, reker og oppdrettslaks. I etterkant av delegasjonsreisen besluttet fiskeriministeren å nedsette ei arbeidsgruppe, som igjen anbefalte å investere et betydelig beløp i å markedsføre norsk fisk i Japan over en lengre periode. Således ble Prosjekt Japan etablert i 1985. Og under fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem ble det avsatt midler på statsbudsjettet for prosjektet. Den norske eksporten av fisk til Japan økte således med 250 prosent i perioden 1987 – 1991 (fra NOK 500 millioner til NOK 1,5 milliard).
Prosjekt Japan bidro til økt markedskunnskap og økt fokus på det japanske markedet. Det ble igangsatt felles markedsføringsaktiviteter og PR i tillegg til bedriftsrettede utviklingstiltak.
En tverrfaglig delegasjon bidro til å redusere motsetningen i en næring som ellers ikke var kjent for å samarbeide godt på tvers av bransjer eller mellom fangstledd og tilvirkning/eksport.
En bredt sammensatt gruppe med representanter fra politikk, byråkrati, forskning og næringsliv bidro til en helhetlig og faglig forankret strategi, og det ga både tyngde og status i Japan. Det ble etablert et felles sekretæriat som hadde finansielle resurser til å igangsette markedstiltak. Markedsanalyser i forkant sammen med andre aktiviteter bidro til en målrettet og effektiv bruk av resursene. Prosjektet bidro til økt profesjonalisering av markedsarbeidet i næringen og bedre koordinering av private og offentlig midler.
Jeg tar denne oppsummeringen for at en bedre skal forstå hvordan og hvorfor Sjømatrådet ble opprettet. Både Listau og Mørk Eidem forutså det potensialet som lå i samordnet markedsarbeid for norsk sjømat. De så også betydningen av å kunne samle fangstledd og produsenter i felles aktiviteter ettersom begge parter ville være tjent med å koordinere markedsarbeidet. Resultatet av Listaus framsyn har vist en enestående posisjon for norsk sjømat ikke bare i Japan, men i de fleste land vi har hatt midler til å kunne utføre generisk markedsarbeid. Dette har tilført flåteleddet betydelig inntjening og eksportørene muligheter til å etablere seg i betalingsdyktige markeder med lojal kundemasse.
Vi tror det er vilje og forståelse i flåteleddet for å dele på tilskuddet til Sjømatrådet, og håper at NSS også ser positivt på dette, slik at vi kan sikre å opprettholde aktivitetene for 2019 og videre fremover.