Leserinnlegg:

«Active Design»

Dette leserinnlegget er skrevet av Ole Stenbakk.  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Ole Stenbakk:

«Active Design»

Vind-industriutbyggerne i Norge har fra dag en bevist brukt feil ord for å sminke på virkelighetens verden, dette for å villede folk slik at de ikke skal se hva som virkelig foregår. Fra dag en har de kaldt de enorme vindturbinene for «møller». Likeledes har de kaldt de enorme industriområdene i urørt natur for «vindparker». De aller fleste har nå skjønt at det er løgn og bedrag å bruke slike ord. Men utbyggerne fornekter seg ikke, de kommer med stadig nye ord/begreper for å tåkelegge sannheten.

Styreleder i Bremangerlandet Vindpark AS Stig Svalheim har for kort tid siden lansert et nytt begrep, «Active Design». 

Hva betyr så dette ordet, jo han skriver, sitat: «Anleggsveiene i planområdet på Bremangerlandet planlegges innenfor en korridor på 100m, tilsvarende 50m til hver side fra en grovprosjektert senterlinje. Prosjekteringen og byggingen vil gjøres gjennom et såkalt «Active Design». Dette innebærer at veientreprenøren gjør en foreløpig prosjektering av veiene før anleggsstart, og deretter oppdaterer og forbedrer veilinjen fortløpende mens anleggsarbeidene pågår». Sitat slutt.

Med andre ord: Utbygger gis et spillerom på 100 meter ut fra tegnet veglinje som er omsøkt! Tenk om vi private fikk slike frie tøyler når vi skal bygge en liten veistubb frem til ei hytte, eller for den del en skogsvei. Nei, da skal alt være på meteren, ellers kommer kommunen og forlanger den fjernet. Et godt eksempel her i ytre Bremanger er den private veien ut til Gildreneset hyttefelt, den snor seg som en orm i terrenget, og ikke en stein måtte skytes/fjernes i anleggsperioden.

Ikke bare det: Vindkraftselskapene står helt fritt etter de har fått konsesjon til å velge hvilken høydekvote de plassere de enorme betongfundamentene. Ingen fra kommunen er ute og setter av høyden i terrenget. Innen husbygging både på landet og i byer skal dette være tilnærmet på centimeteren slik kommunen har sagt. Vi kjenner også til hvor strengt det er om man bygger en hytte eller et hus en meter for høyt, eller flytter eller vrir på bygningen ut fra det som er omsøkt. Da er nær sagt helvete løs. Vindindustrien øker gjerne høyden på turbinene med både 30 og 50m og kaller det en justering, og får det godkjent uten å søke ny konsesjon. Likeledes flytter de monsterturbinene rundt om på område omtrent som de sitter og spiller sjakk. 

Vi må få slutt på denne forskjellsbehandlingen på private utbyggere og på vindkraftselskaper som driver med storstilt rasering av norsk natur. Politikerne og utøvende myndigheter må påse at lover og regler skal være like for liten og stor i vårt norske samfunn. Dersom ikke dette skjer omgående går vi en farlig tid i møte!