Lesarinnlegg:

«72 tonn med mikroplast kan havne i florøfolket sitt drikkevann»

Dette leserinnlegget er skrevet av Tommy Nygård, Bremanger/Flora. Illustrasjonsfoto: Erling Wåge 

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Tommy Nygård, Bremanger/Flora.

72 tonn med mikroplast kan havne i florøfolket sitt drikkevann

Viser til mitt innlegg i Firdaposten og Fjordenes tidene, «Vindindustrien raserer kysten vår».

Der peker jeg blant annet på de store mengdene med ikke resirkulerbare vindturbinblader som blir kassert. På Bremangerlandet vil det være 54 slike blader og regner vi med 17 tonn pr blad og 3 sett med blad i løpet av turbinens livstid, vil den totale vekta på kasserte blader bli 2750 tonn. 

Det jeg her ikke gikk inn på var grunnen til at det blir skiftet turbinblader. Et turbinblad har under gunstige forhold en beregnet levetid på ca. ti år. Vestlandsk drittvær er ikke gunstige forhold. En av grunnene til den korte levetiden er selvfølgelig store mekaniske påkjenninger. Men den årsaken jeg vil sette søkelys på her er avskalling. Et turbinblad har en topp hastighet på 300-350km/t og i møte med regn, snø og hagl blir det slått løs mikroskopiske biter av glassfiber/karbon og epoksy.

Det har vært vanskelig å finne eksakte tall på mengden avskallet plast. DNV-GL karakteriserer i mars i år dette som et betydelig problem og har i USA inngått et samarbeid med flere bedrifter for å finne en løsning på problemet. Problemet DNV-GL ser er at avskallingen fører til endret geometri på bladene og derav lavere virkningsgrad og mindre strømproduksjon.

Jeg har lang erfaring fra skipsindustrien og der ser vi fra tid til annen 15-20 år gamle båter der vekten av et propellblad er nær halvert grunnet kavitasjon. En skipspropell og en vinturbinpropell er ikke 100 prosent sammenlignbar, men prinsippene er de samme. Jeg har satt opp et regnestykke der jeg bruker en avskalling på 10 prosent dette vil gi en avskalling på 270 tonn med mikroplast over vindturbinens levetid ca. 25 år.

Dette blir spredt over store områder, og vil finne veien til bekker og elver og deler av dette havner da også i drikkevannet. Gjør vi samme regnestykke for Guleslettene med 47 turbiner vil vekten på turbinblader som blir nedgravd inne på vindkraftanlegget være 7200 tonn og 720 tonn med mikroplast som blir spredt i naturen rundt anlegget. Om bare 10 prosent av dette havner i nedslagsfeltet til Sagavannet som er Florø sin drikkevannskilde vil potensielt 72 tonn med mikroplast havne i florøfolket sitt drikkevann.

Tallene i dette regnestykket er nok ikke 100 prosent korrekte, utgangspunktet er en avskalling på en plass mellom 5 og 15 prosent. Men ved bare 1 prosent avskalling vil tallene være uakseptabelt høye.