Debatt:

«Oppdrett på Husevågøy – betraktninger»

Dette leserinnlegget er skrevet av Erling Svensen, «tilfeldig dykker». Foto: Erling Svensen 

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Erling Svensen, «tilfeldig dykker».

Oppdrett på Husevågøy – betraktninger

Mitt navn er Erling Svensen – og oppdretterne har betegnet meg som en «tilfeldig dykker». Fakta er at jeg har gitt ut mer enn ti bøker, der fem av disse er marinbiologiske bøker som brukes av lekfolk og forskere i Norge. Jeg har dykket, fotografert under vann og vært hobbybiolog i mer enn 40 år, og jeg kjenner norskekysten bedre enn de aller, aller fleste. I sommer var jeg på Husevågøy igjen for å dykke på korallene, og da fikk jeg vite om denne tragiske beslutningen om å plassere oppdrettsanlegg over denne unike korallforekomsten. Da tok jeg affære og tok kontakt med fylket, ordføreren i kommunen og Havforskningsinstituttet, for å informere om hva som fantes på fjellet under der oppdrettsanlegget var tenkt plassert.

Siden har jeg fulgt med på hva som blir sagt om oppdrettsanlegget på Husevågøy. Miljøavdelingen i det nye fylket Vestland har stoppet oppdretterne, og dradd inn konsesjonen. Begrunnelsen er at det finnes en unik forekomst av blomkålkorall der oppdrettsanlegget er tenkt plassert. Dette vil være totalt ødeleggende for de store mengdene med denne korallen som finnes fra ca. 30 meters dyp og ned til 70 meters dyp i mer enn 1,5 km lengde. Dette vet vi da en forekomst av blomkålkorall i Kornstadfjorden ved Kristiansund forsvant i løpet av 2 år etter at det ble plassert oppdrettsanlegg et par hundre meter fra lokaliteten. Disse korallene er veldig ømfintlige mot forurensing.

Hva er unikt med korallene på Husevågøy?

Blomkålkorallene finnes i et mindre område langs norskekysten, der Husevågøy er sydligste lokalitet, og Frøya er nordligste. Kun fire lokaliteter er kjent i Norge og finnes i Artsdatabanken sin registreringsbase. Husevågøys lokalitet er enorm sammenlignet med de andre tre kjente forekomstene, og er derfor svært verdifull. Disse korallene har vært kjent i ca. 10 år blant noen få dykkere, og jeg har personlig selv dykket på disse ved flere anledninger. Korallene står i store mengder på vertikal fjellvegg og små fjellhyller, og forholdene på Husevågøy har nok perfekte forhold som gjør at de trives så godt.

Redaktøren har en leder den 10. september der han sier (sitat): «Vi er einig i at omsynet til miljøet skal alltid vege tyngst». Ja, det er helt korrekt, spesielt når vi snakker om et dyr som finnes i så lite antall så få steder langs vår mer enn 100.000 kilometer lange kystlinje. At korallene ikke er «oppdaget» før kan man jo stille spørsmål ved. Jeg har fått med meg at det i forkant ble gjort en undersøkelse av området, men hvordan og hva denne undersøkelsen fant ut – det er for meg ukjent. Det ble høyst sannsynligvis tatt bunnprøver – men hvor? Ca. 100 meter ut fra fjellet der anlegget er tenkt plassert, er det 300 meter dyp. Men deler av anlegget vil jo utvilsomt henge over deler av veggen, og den er full av koraller. Så min påstand er at de som gjorde undersøkelser på stedet har gjort en dårlig jobb.

Jeg leser også i redaktørens leder at oppdretterne har investert 40 millioner kroner allerede? Dette høres i mine ører ut som en kanskje for stor sum til å være korrekt, men det blir det eventuelt opp til myndighetene å vurdere. Min mening er at oppdretterne kan klandres for ikke å gjøre en skikkelig undersøkelse på hva som fantes på lokaliteten. Ellers bør jo selvsagt storsamfunnet stille opp og være med på å dekke inn utgifter som er lagt ut når konsesjon inndras.  De tre oppdrettsfirmaene bør ikke dekke inn alt de har brukt av penger. Men at man skal dekke inn framtidig estimerte inntekter blir feil. Min mening er at oppdrettsfirmaene i stor grad kan klandres for mangelfull undersøkelse.

Redaktøren skriver også, sitat: «I sommar har anlegget blitt montert og er klar til å ta imot den første fisken». Vel – igjen må jeg si jeg er litt sjokkert. Jeg vet at oppdretterne ble stoppet mot å gjøre noe som helst. At de selv velger å plassere ut merder når de har fått stoppordre må de selvsagt ta på egen kappe. Hva hvis vi tenker et lignende scenario: En bedrift har fått byggeløyve på en tomt, og så oppdager man et vikingskip og et helt samfunn fra vikingtida man ikke visste om, når spaden settes i jorden. Det er selvsagt at anleggsarbeidet blir stoppet momentant. Arkeologer blir tilkalt, og kanskje er dette så unikt at bedriften aldri får bygge på den aktuelle tomta allikevel. Slik fungerer det heldigvis. Vi kan ikke kun ta økonomiske hensyn. Kommunen og Norge som land, har et ansvar å verne viktige og unike habitat og arter. Dette hensynet må gå over økonomi og løyve.

Til slutt vil jeg si at jeg håper at kommunen og staten verner hele Husevågøys nord/nordøstlige side, fra Hovdeneset til Vågenes. Norge har flere marine verneområder i dag, og flere bør vi få. Korallforekomstene her er unike, og området generelt har et fantastisk liv som det ikke finnes mye av i Norge. Jeg kom for et par dager siden hjem fra Saltstraumen, og flere av områdene langs disse enorme veggene på Husevågøy kan måle seg med den, både angående biodiversitet og mengden av liv.