«Ett milliontedels sekund»

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Elling Bortne:

Ett milliontedels sekund

Jeg har i et par tiår vært opptatt av og skrevet innlegg om klima i ubalanse – etter min oppfatning forårsaket av en stadig omseggripende overbefolkning i store deler av verden. Men ingen lytter. Her er det tydeligvis – som i mange andre tilfeller, avhengig av personen som uttaler seg. Hadde jeg vært av de mange som har klippekort i media fra Dagsnytt 18 til TV2-nyhetene kl. 18.30 og videre til Dagsrevyen kl. 19.00 pluss andre plattformer, så hadde muligens saka stillet seg litt annerledes.

I 2013 hadde jeg en artikkel på trykk i stedets lokalavis der jeg tillot meg å sitere fra en artikkel i et fagblad fra 2012; «Regnskogen i Brasil hogges som aldri før, folk er desperate etter å skaffe seg nytt land for å dyrke mat». I år utgjør hogd og/eller nedbrent regnskog i Brasil et like stort område som Kypros. Sett med bakgrunn i at vi nå blir 253.767 nye munner å mette hvert eneste døgn kan dette være en god forklaring på denne nedslående utviklingen (tallet som angir befolkningsøkning pr. døgn, relaterer seg til en gjennomsnitt de siste åtte år. Kilde; Verdens befolkning, teller i sann tid). Brasils befolkning har gått fra ca. 60 millioner i 1950-årene til over 208,5 millioner ved utgangen av 2018. Jeg nøyer meg med å nevne Brasil som et av mange eksempel på hvor galt det kan gå når en stadig økende overbefolkning tar helt overhånd.

For få dager siden fant jeg en artikkel som omhandlet hva som skal til av ressurser/mineraler for å elektrifisere bilparken i et land som Storbritannia (se tallmateriale nedenfor), og en kan med velbegrunnet rett stille spørsmålet – hvordan i herrens navn (eventuelt Allahs) skal dette ende?

For å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia aleine, går det fram av utregningen at det trengs mer enn:
– 207.000 tonn kobolt
– 264.000 tonn litiumkarbonat
– 7.200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider)
– 2,3 millioner tonn kobber

Dette tilsvarer hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium, minst halvparten av verdens produksjon av kobber. (Kilde: derimot.no).

Det er forunderlig at bare svært få tilsynelatende forstår at med slik fremferd som tallene ovenfor viser – og det faktum at alt av fremkomstmidler nå straks skal elektrifiseres, så vil det ødelegge jorda fullstendig. Noe å tenke på for disse som skal redde verden med sitt grønne skifte (hva nå det enn måtte bety) – en øvelse som for meg fremstår som mer og mer krevende.

Jeg har tillatt meg et lite tankeeksperiment. Dersom vi plasserer levetiden på vår klode, 4,5/5 milliarder år innenfor en tidsramme på ett år, da har mennesket vært tilstedeværende i ca. 12 til 14 sekund (Kilde; Opplysningsprogram i NRK for et par tiår siden – kan ha endret seg litt med ett sekund eller to i den ene eller den andre retningen, men det er egentlig i denne sammenheng irrelevant). I løpet av to/tre generasjoner har så vi mennesker greid det kunststykket å foreta en rasering av denne blå planeten som vi nå er vitne til – noen kaller det – sikkert med rette, vekst og utvikling. Med andre ord, legger en til grunn tidsaspektet med to/tre generasjoner i forhold til jordens totale levetid, har mennesket brukt ca. ett milliontedels sekund på denne ødeleggende utvikling som vi nå er vitne til (kanskje skulle jeg heller brukt formuleringen nanosekund). Et sekund er for øvrig 1000.000.000 nanosekund. Uansett – slikt er det faktisk perspektiv i.

Siste nytt. Jens Ulltveit-Mo mener Parisavtalen og to graders målet går den vegen høna sparker – kanskje mente han strake vegen mot et visst varmt sted. Det forunderlige er egentlig at de gullkledde høye har trodd – og fremdeles tror, at dette skal gå.
«Enhver, der tror på ubegrenset vekst på en fysisk begrenset planet, er enten gal- eller økonom». Viselige ord fra David Attenborough.