«Dyrevelferd i laksemerdene»

Dette leserinlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Davik. Illustrasjonsfoto: Erling Wåge 

Meninger

Dette leserinlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Davik.

Da man startet med lakseoppdrett i syttiårene, skulle dette være en attåtnæring for bønder og lokalbefolkningen generelt. Nå har storkapitalen tatt over, både norsk og internasjonal. Disse internasjonale aktørene har på en kynisk måte utnyttet, mer eller mindre gratis, fellesarealene i fjordene våre og en stor del av fortjenesten havner på bankkonti i utlandet.

De store konsentrasjonene av oppdrettslaks i merdene er ikke normalt i naturen og resultatet blir lakselus og sykdom. Naturen straffer oss og sier at vi må være på samme lag dersom det skal gå bra. Dette forstår ikke oppdretterne, eller vil ikke forstå. De ser sin situasjon fra feite bankkonti og tar grep deretter. Tanker om miljøvern er fjerne begreper og gjelder i tilfelle bare vern om oppdretternes eget miljø.

Vi har i den senere tid fått oppleve det utenkelige at regjeringa har satt varsellampene på og forlanger at Kinn og Bremanger kommuner må redusere lakseproduksjonen med seks prosent. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mindre verdiskapning hos oss skriker ordføreren i Kinn. Der er også andre som skriker, men det er ingen som roper om behovet for vern av natur og miljø, kun om smerter i pengepungen! Det er skremmende hvor kunnskapsløse man er om egen natur og hvor lite man vektlegger behovet for naturvern. Det er naturen som holder oss i live, ikke pengepungen.

Lakserømninger og lus har snart utryddet villaksen og ørreten. Lusekrigen er et langt og bedrøvelig kapittel. Det viser først og fremst at man har praktisert" prøve og feile metoden" uten å forstå konsekvensene av sine handlinger. Deltametrin og azametifos og hydrogenperoksid er nå mindre brukt, kanskje tatt helt ut av bruk for det jeg vet. Avlusing av laksen er dyremishandling. Det kan medføre etseskader, stress, oksygenmangel og død (Hjertefeil?). Kjemikaliene, som har blitt brukt, har gjort betydelig skade på livet i fjordene våre. En uansvarlig eksperimentering med vår felles arv. Termisk avlusing er en metode som bruker varmt vann til avlusing. Den medfører smerte, panikk og økt dødelighet. I strid med dyrevernlova? Videre kan vi nevne mekanisk avlusing, medikamentell avlusing og rensefisk.

Man skulle tro at rensefisk er en spesiell fiskeart, men navnet er en forskjønnelse av de groteske forholdene rundt fisker som benyttes til avlusing av laks. Det viser seg å være en kombinasjon av rognkall/rognkjeks, leppefisk og berggylt. Leppefisken fanges langs strandlinjene til plage for dem som bor nær strandkanten. Fisket etter leppefisk tar maten fra villfisken. Ren galskap! Berggylten er borte og muligheten for ei god fiskesuppe med den. Rensefisken lever et rent helvete med sult, skader og, dødelighet under transport og i merdene. Den japanske keiseren anvendte, i siste fase av stillehavskrigen under siste verdenskrig, kamikazekrigere. De reiste som selvmordsbombere med sine fly mot amerikanerne i Stillehavet. Jeg vet ikke om noen kom levende fra det. I vår tid sender våre laksekonger" rensefisk" i lusekrigen med lidelse og den sikre død som utsikt.

For en tid siden laget Mattilsynet en rapport med flere faktafeil om dyrevelferden i en pelsdyrfarm. Heldigvis var der en modig bonde som greide å si fra. Det har svekket tilliten til Mattilsynet. Forholdene rundt trangbodd oppdrettslakslaks med lus, sykdom og rensefisk, holder Mattilsynet kjeft om. Jeg kan ikke forstå annet enn at det som skjer er brudd på både miljø- og dyrevelferdsloven. Det er tydelig at det finnes en lov for Loke og en annen for Tor.

De som ikke har sett og forstått klimaendringene, må leve i en annen verden. Vi kan ikke fortsette med fortsatt vekst slik som oppdrettsnæringa tror. De må begynne å tenke nytt. Gagner det klimaet og miljøet at vi henter lakseforet i Brasil, spyr ut co2 fra et stort antall servicebåter av alle slag, trailere fra Finnmark og langs hele kysten, fly til Asia og andre steder. Det er noen som må tenke nytt. Hva med en studietur til Sverige og Danmark. Der har de hverken olje eller lakseoppdrett og likevel lever de.

Det er helt utrolig at et flertall i Stortinget synes det er fint slik som laksenæringa turer fram i fjordene våre. Er det virkelig regjeringen og Stortinget sin mening at innpåslitne store multinasjonale konsern skal annektere og utnytte kysten vår på svært rimelige vilkår og føre en stor del av fortjenesten til gunstige bankkonti i utlandet? Skal dette bli den nye "oljen"? Dyktige politikere sikret oss i sin tid muligheten for å bygge opp Oljefondet. Å tro at laksekongene vil bidra til et tilsvarende fond, Laksefondet, er vel som å tro på Julenissen. Det må bli en forandring ved neste stortingsvalg.

Tiedemann og Gude malte Brudeferden i Hardanger i 1860-årene. Det var i nasjonalromantikkens tid. Det er et vakkert bilde som viser rein natur og et fremtidshåp illustrert ved brudeparet. Ei tilsvarende reise i dag ville kanskje vise en båt som henter død laks og rensefisk?