«Ukjent middelaldersk pilegrimsguidebok fra Norge frem i lyset»

Dette lesarinnlegget er skrive av Eivind Luthen.   Foto: privat

Meninger

Dette lesarinnlegget er skrive av Eivind Luthen.

Ukjent middelaldersk pilegrimsguidebok fra Norge frem i lyset

Middelalderske guidebøker om pilegrimsferder er ekstremt sjeldne. Vi kjenner kun en håndfull fra forskjellige land, men ingen fra Norge. Kjent er den spanske kvinnen Egeiras reise til Det hellige land på 400-tallet og den islandske abbed Nikolaus ferd til Roma sju hundre år senere.

Nå viser det seg at det likevel finnes et norsk middelalderhåndskrift om pilegrimsreiser; tittelen er «Itinerarium in terra sanctam», og det er trolig kopiert av en munk i Bergen.

Det handler om en sjøreise til Det hellige land, muligens fra Selja. Men guideboken fra Bergen som skiller seg de spanske og islandske, var ikke ment å brukes på en reell reise, men å leses ved bordet. Ved opptagelse til klosteret avla munken et løfte om ikke å reise noe sted, på latin: «stabilitas loci». Å lese om reisen til Det hellige land gjorde det mulig å legge ut på en «peregrinatio in stabilitate», pilegrimsferd uten å bevege seg.

Denne type reise vises grundig på et kart som den engelske benediktinermunken Matthew Paris laget omkring 1250. Kartet strekker seg over flere sider i en bok. Ved å bla fra den ene siden til den andre kunne munken reise fra klostret i London til Dover, Calais, Paris, Roma til Otranto sør i Italia og derfra med skip til Det hellige land.

Det hører med å si at Matthew besøkte Norge to ganger. I 1248 dro ham med beskjed fra kong Ludvig IX av Frankrike til kong Håkon Håkonsson med en invitasjon om å delta i et korstog. Verdt å nevne er at korstog ble ansett som pilegrimsreise. I Bergen ble Matthew vitne til den store brannen i 1248, en hendelse som han omtaler i sine krøniker. Matthew bodde 18 måneder i Norge. Matthew Paris må ha hatt et vinnende vesen etter som kong Håkon fikk et vennskapelig forhold til munken.

Forfatteren av Bergen-manuset er knyttet til fransiskanerbroder Mauritius, og skriftet stammer fra 1286. Manuskriptet tilhørte biskop og historiker Absalon Pedersen Beyer (1528-75) i Bergen.

Det må straks innskytes at kun fem sider av hånd-skriftet har overlevd tidens tann, men det er likevel meget interessant, i hvert fall for dem av oss, som bruker mye tid på å finne spor etter middelalderens pilegrimstradisjon. Det er så lite bevart, det være seg skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Det hører med å si at pilegrimstradisjonen aldri har hatt noen status blant historikere i det protestantiske Norge, men dette er i ferd med å endres.

«Itinerarium in terram sanctam» er omtalt i «Latin Manuscrips of Medieval Norway» (Novus forlag). Boken er et litterært skattekammer og redaktøren for verket er Espen Karlsen.

Det presenterer et utvalg av fragmenter fra middelalderhåndskrifter som har tilhørt norske kirker og klostre. Av fragmenter er det bevart ca 6.500. Mesteparten av disse finnes på Riksarkivet. Fragmentene stammer fra ca. tusen håndskrifter som ble skåret opp og brukt som innbindingsmateriale for skattelister og protokoller etter reformasjonen. Disse protokollene ble deretter sendt til kongens administrasjon i København.

I dag kjennes kun 10-15 håndskrevne norske middelalderbøker på latin, men man antar at det fantes minst 6-7000.

Mesteparten av disse var liturgiske bøker, men det er også funnet spor etter antikke forfattere, kirkefedre, middelalderforfattere, medisinske håndbøker, romerrett og annet i bokfragmentene. Men det har vært forsket lite på dette materialet, mye fordi det er vanskelig tilgjengelig, det har ikke vært noen samlet registrering av materialet og få historikere har behersket latin.

Men fragmentforskningen er i ferd med å bli viktig kildemateriale for vår kunnskap om middelalderens bokhistorie. Ved hjelp av digitale rekonstruksjoner kan fragmentene pusles sammen og gjenskape de tapte bøkene, i hvert fall delvis.

Dette middelalderhåndskriftet, «Itinerarium in terram sanctam», fortjener oppmerksomhet, mye fordi man er iferd med å skape en kystpilegrimsled her til lands, fra Oslofjorden til Harstad. Den sjøbaserte pilegrimstradisjonen er knapt omtalt i de historiske kildene, desto større grunn til å få denne teksten oversatt.

Pilegrimsfellesskapet St Jakob vil sørge for det.