«Barnehager og oppvekstvilkår i Kinn: Vi må være en attraktiv kommune for småbarnsforeldre og når de flytter hit skal ting gå smidig»

Dette leserinnlegget er skrevet av Doris Christensen, Kinn Ap.  Foto: Eirik Gard Endal

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Doris Christensen, Kinn Ap.

På formannskapsmøtet torsdag 3. september kunne vi høre økonomisjefen vektlegge at antall barn minker, mens de eldre blir flere i kommunen. Ordvalget lar oss sitte igjen med inntrykk av at det er de minste som må betale for at eldre skal få det de trenger.

Å sette to grupper opp mot hverandre på denne måten, er jeg ikke med på. Ap vil ikke prioritere barnehagene ned. Faktum i saka er det ingen grunn til å bruke tid på. At de eldre skal ha en verdig alderdom og at det offentlige har et enormt ansvar for det, er vi alle smertelig klar over. Like selvsagt er det at barnehagene til enhver tid må være rustet og dimensjonert slik at vi har plass til de barna som trenger det. Samtidig må vi ta høyde for å ta imot nye barn raskt ved tilflytting.

Overskrifta «Kommunen vil spare 26 millioner på barnehage, men vil trenge 92 millioner mer til eldreomsorg» kan skape inntrykk av at det blir mindre penger per barn i barnehagen. Det er ikke tilfelle. Kinn Ap gikk til valg på å arbeide for at ingen skal vente mer enn tre måneder på barnehageplass. Vi må være en attraktiv kommune for småbarnsforeldre og når de flytter hit skal ting gå smidig. Vi skal ha nok og rett bemanning i barnehager og skoler. Kinn Ap vil også at barneverntjenesten skal styrkes. Arbeidet for god helse og oppvekst starter i en god helsestasjon som har kommunepsykolog og familieveileder.

Når det blir færre barn, så dimensjoneres antall plasser i barnehagene ned og bemanningen tilpasses. Økonomien i sektoren justeres likeså. Presset på tjenestene for de eldre blir ikke mindre eller lettere i takt med dette. Til det er gapet mellom ressursbehovene alt for store. I samme avis kunne vi 11. august lese at Kinn kommune får tre million til «styrking av familieteamet i kommunen». Her beskrives flotte tanker om hvem som skal få hjelp og hos hvilke etater; helsestasjon, barnevern og PPT. Vel og bra. Imidlertid er dette midler som går inn i driftsbudsjettet til helsestasjonen. Jeg tviler ikke på at det både er nødvendig og fornuftig. Personalressurser i kommunen brukes til å søke om prosjektmidler for ulike satsinger. Det er med å kompensere for statlige overføringer som ikke dekker de reelle behov for tjenestene.

Jeg vil også fortelle at kommunen etter samhandlingsreformen har fått flere oppgaver for de yngste av våre innbyggere. Barnehagelovens § 19 g gir rettigheter til bistand som skal sikre «likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter». Dette synliggjør også det økende rettighetsfokuset for individuelle tjenester som øker behovet for kompetanse og forståelse i forhold til juridiske aspekter. At dette har økonomiske konsekvenser kan det ikke være tvil om. Hvor mye penger som går med i barnehagene handler i stor grad om hvilke behov barna i barnehagen har ekstra. At kommunen må satse på en god barnehage, og at det er helt avgjørende for en så frisk og god barndom som mulig – det er ikke oppsiktsvekkende. Heller ikke at barn med større behov i kortere eller lengre tid, skal møte kompetente voksne som har tid til dem. Klarer vi dette, får vi innbyggere med høy tillit til kommunen og et oppvekstmiljø som peker positivt fremover. Med «innbyggere» mener jeg da ikke bare barna selv, men minst like viktig: foreldre, familie, nettverk og frivillighet.

Politisk må vi arbeide inn mot sentrale myndigheter for å synliggjøre situasjonen kommunene står overfor. Kinn Ap ser og verdsetter personalet i barnehagen og tjenestene som er støtteapparat for barn og familier. Kvalitet i barnehagene er svært viktig for folkehelsa. Honnørord som «Tidlig innsats» blir lite verd dersom fundamentet er ustøtt. For de minste innbyggerne er foreldre og barnehage stabiliteten i livet. At barnehagene skal satses mindre på er derfor ikke et tema.