«Miljøskandalen til Falck Renewables og SFE skrider fram»

Dette innlegget er skrevet leder i Stad Venstre, Jon Frogner. 

Meninger

Dette innlegget er skrevet av leder i Stad Venstre, Jon Frogner.

Det er på tide å høre mer enn sprengladninger og gravemaskiner i myra, fra utbyggerne av Okla vindkraftverk på Stadlandet

I et leserinnlegg i Fjordenes Tidende 17. september spurte jeg om når utbyggerne skulle ta til fornuft, og om de var klare for et faktabasert ordskifte med Okla som utgangspunkt. Siden har de konsentrert seg om «å sitte stille i båten», som det heter innen krisekommunikasjon. Problemet er at båten deres er full av hull og går inn i farlig farvann, litt som Stadhavet.



Skandalen er et faktum, hvor stor blir den?

For å gjøre det enklere å svare på spørsmålene mine har jeg laget fire svaralternativer, som Falck Renewables og SFE kan samarbeide om å fylle ut:

A. Nei, vi gir oss aldri, og går ned med flagget til topps.

B. Snart, vi skal bare gjøre mer skade på rødlistet natur- og landskap først, ved å gjøre veien tilbake dyrere og lenger.

C. Ja, nå er det nok. Vi tar ansvar, og går i dialog med myndighetene om å finne en løsning på denne vonde saken.

D. Hjelp, vi klarer ikke stoppe! Stortinget må gripe inn, og presisere at det var ikke naturødeleggende prosjekter som Okla politikerne hadde i tankene, da de vedtok vindkraftpolitikk for mange år siden.

Det børsnoterte selskapet Falck Renewables (BIT: FKR) og det offentlig eide selskapet SFE har forsøkt å holde en lav profil den siste måneden, hevdet sin rett og pekt på myndighetene. Men jeg vil minne om at selskapene har et selvstendig ansvar og stor makt i saken. Mye har allikevel skjedd siden sist.

I et pressefremstøt torsdag 15. oktober, har olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) slått fast at også de erkjenner at det finnes dårlige vindkraftprosjekter. Alle vet at Okla soleklart er en av vindkraftkonsesjonene som aldri skulle ha vært innvilget.

Journalister fra NRK har avdekket at Stad-naturen fortsatt har offisiell status som viktig og svært viktige natur- og landskapstyper, selv om en saksbehandler hos NVE (konsesjonsmyndigheten Norges vassdrags- og energidirektorat) har ment at det ikke er så viktig, basert på en faglig underkjent konsulentrapport.

Professor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen, Vigdis Vandvik omtaler utbyggingen som en tragedie, og saksbehandlingen til NVE og OED (Olje- og energidepartementet) for en skandale.

Programleder Bård Tufte Johansen i Nytt på nytt, treffer innertier, når han konkluderer det tragikomiske innslaget om Okla-konsesjonen, 25. september: «Det hadde vel ikke vært noe bedre å ødelegge landskapet på grunn av en riktig konsulentrapport?».

For det er nok av fakta i denne saken, som er egnet til å sette store spørsmålstegn ved hvorfor Okla-prosjektet har fått gå så langt.

Gyteområder for sjøørret neste

Etter nesten to måneders kaotisk og omstridt byggestart av adkomstveien opp mot konsesjonsområdet, har Falck Renewables bevist at de mister all kontroll over utslipp når det regner. Det er grundig dokumentert. Nå har arbeidet med veien kommet til et kritisk punkt, i tid og sted, der fjellknausen Kristianura møter Storelva i Borgundvåg.

Miljømyndighetene ved Fylkesmannen i Vestland skriver, i en høringsuttalelse 20. januar 2020 (Ref. 2019/10604), til Falck Renewables:

«Fylkesmannen forutsetter at tiltakshaver vurderer og iverksetter nødvendige avbøtende tiltak for å unngå forurensning som kan skade sjøørret i Storelva og Vågselva.»

Videre fraråder Fylkesmannen sprenging og graving nær sjøørretførende vassdrag i perioden oktober-mai. Planen til Falck Renewables er å sprenge ut et steinbrudd på flere tusen kubikkmeter, helt inntil Storelva i nærmeste fremtid. Selskapet er vel vitende om at:

« … skarpe partikler og sprengstoffrester etter sprenging vil kunne skade fisk, og avrenning fra graving kan slamme til gyte- og oppvekstområder.».

Jeg stusser ved at det ikke er satt krav til når Falck Renewables har fått tillatelse til å sprenge og grave. Det er mulig utbygger har hastverk, men i et naturforvaltningsperspektiver ser jeg ingen grunn til at norske myndigheter skal ha det travelt. Jeg oppfordrer til å stanse anleggsarbeidet straks, og la utbygger fortsette naturødeleggelsene i perioden juni-september, hvis de insisterer. Dette vil være et reelt avbøtende tiltak.

Nå vil det være ansvarlig om rette tilsynsmyndighet engasjerer seg direkte i anleggsarbeidet med å kvalitetssikre avbøtende tiltak, før det blir sprengt så mye som en kinaputt (kinaputter er forresten forbudt i Norge). Å la utbygger holde på alene, og overlate tilsyn og dokumentasjon til bekymrede lokale privatpersoner og organisasjoner, har vist seg å skape masse merarbeid og forvirring for alle parter. Føre-var-prinsippet bør helt klart ligge til grunn her.

En dårlig strategi

For at en «sitte stille i båten»-strategi skal virke, bør man være rimelig sikker på at det er godt vær i vente, i dette tilfellet at folk skal bli lei av eller glemme Okla, eller at motstanderne skal gi opp. På Stad tror jeg den mest sannsynlige værmeldingen utover høsten og vinteren ikke bare er regn, men også orkan.

Det folk er lei av, er avmakt og å bli overkjørt. Jeg er ganske sikker på at folk bryr seg, hvis norske politikere og myndigheter ikke stopper ødeleggelser av rødlistet natur, med tillatelse gitt på sviktende grunnlag. Ifølge rapporten Naturens tilstand 2020 har ikke Norge nådd et eneste av FNs 20 naturmål (Aichi-målene), som vi har forpliktet oss til. ‘Rødlistet’ betyr ‘uerstattelig’, altså en svært begrenset, utrydningstruet, ikke-fornybar naturressurs. ‘Ikke-prissatte verdier’ betyr ikke ‘gratis’. Akkurat nå er det ingen tid å miste, når det gjelder å redde naturen vi har på Stad, om det skal gi noen mening å ha en naturmangfoldlov.

Slik jeg kjenner saken skulle det ikke forundre meg om flere blir mer engasjerte, jo mer innsikt de får i prosessene rundt Okla vindkraftverk. Uansett hvor tragisk denne historien i verste fall ender, vil det være av allmenn interesse å få et nærmere innblikk i hvor galt det kan gå, når norske politikere, byråkrater og et multinasjonalt selskap ikke tar alle faresignalene på alvor i tide. Står vi foran et fremtidig skolebokeksempel på feilslått politikk, uklok forvaltning og mislykkede grønne investeringer? Alt på grunn av fem vindturbiner og 21 MW.

Det er bare å velge svaralternativ A, og grave videre, så finner vi ut hvem som får rett.