«Har dere tenkt å sette krav til leverandørene til batterifabrikken?»

Dette leserinnlegget er skrevet av Ole Stenbakk.  Foto: Privat

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Ole Stenbakk.

La meg innledningsvis si at jeg skulle ønske alle politikerne som er så utrolig positive til bygging av batterifabrikk og hydrogenfabrikk i Florø, av og til kunne satt seg litt bedre inn i sakene, og også tatt med i hvert fall noen av minussidene som følger med slik produksjon.

Det er for de aller fleste en kjensgjerning at batteriproduksjonen som planlegges i Florø trenger mye energi og råstoffer. Som eksempel kan nevnes at Morrow Batteries nye batterifabrikk i Arendal vil forbruke mer enn dobbelt så mye strøm som Drammen by. (cirka . 100.000 innbyggere) Strømmen til denne ene fabrikken skal kun brukes til produksjon av batterier som skal brukes i elbiler. Produksjonen av nye elbiler er, foruten batteriene, også svært ressurskrevende – med høyt forbruk av en rekke sjeldne jordsartmetaller som litium, kobber, kadmium og kobolt.

Metallene i elbiler produseres for en stor del i fattige land som ikke kan si nei til gruvedrift. På denne måten sørger vi for at mye av den enorme forurensingen fra elbiler for det meste skjer utenfor Norge.

Det er snakk om råstoffer som det er stor mangel på globalt, og som utvinnes under svært kritikkverdige forhold. Gruvene, som ofte er dagbrudd, ødelegger enorme naturområder. Arbeidsforholdene er så elendige at jeg trodde det ikke før jeg så det med egne øyne, og utvinningen er som alle vet dels basert på barnearbeid. Man kan si mye stygt om oljeutvinning, men den har for det meste foregått under jordoverflaten, dermed skånet landskapet, og det har vært lite lavtlønnet barnearbeid (i hvert fall på norsk sokkel).

  Foto: Privat

Bildet over tok jeg via et BuildAid prosjekt i Kongo, et fabrikkbesøk jeg aldri glemmer!

Personlig har jeg over flere tiår drevet u-hjelp i syv u-land, deriblant i Kongo og Sierra Leone via min lille organisasjon BuildAid. Dette har nok fått meg til å åpne øynene for hva som egentlig foregår bak kulissene. Kongo og Sierra Leone er to av verdens fattigste land, som over generasjoner er blitt plyndret av oss hvite. Først ved at vi hentet slaver, deretter ved at vi over mange generasjoner har plyndret dem for mineraler. Alt dette har skjedd under helt umenneskelige forhold. Forhold som faktisk råder den dag i dag. Er det rart at mange, spesielt eldre, hater som oss som pesten når vi nå kommer og skal drive u-hjelp? En ting skal vi hvite aldri glemme: om disse menneskene hverken kan lese eller skrive, så kan di sin forhistorie, den blir fortalt fra munn til munn. De glemmer aldri det vi hvite har gjort mot dem!

Vel, det var et sidesteg. Tilbake til gruvene, der maskinene som brukes ofte er gamle og utslitte og spyr ut eksos og uforbrent drivstoff i enorme mengder.

Et av mine mange spørsmål er, tar politikerne med disse faktorene i deres grønne regnestykker når batteriene skal lages og selges fra fabrikken i Florø?

Har dere tenkt å sette krav til underleverandørene på alt som skal importeres og forbrukes på fabrikken i Florø? Eller er det bare siste leddet i produksjonen på fabrikken i Florø som skal være skinnende rein, miljøvennlig og «grønn»?

Når det gjelder hydrogenfabrikken som også planlegges i Florø, den også fremstilles som og miljøvennlig og «grønn» som har potensialet til å erstatte oljen i fremtiden. Hvor sikre er dere lokalpolitikere på at dette er riktig? Skal man tro seriøse aktører i markedet er de høyest usikre.

Forskningsselskapet CICERO skal nemlig i disse dager begynne å forske på om hydrogen påvirker særlig konsentrasjonene av metan og ozon i atmosfæren.

CICERO frykter nemlig at hydrogen kan vise seg å føre til økte nivåer av disse to gassene, hydrogen kan vise seg å føre til mer global oppvarming. CICERO er som sagt helt i starten på å forske på dette, og regner med å være ferdig i 2024. Hadde det ikke vært lurt av lokalpolitikerne i Florø å vente på resultatet av denne forskningen før man går i gang med å bygge en stor hydrogenfabrikk i Florø?

  Foto: Privat

Dette bildet tok jeg sist vinter på ferja som går fra millionbyen Freetown til den internasjonale flyplassen. Den bruker nesten en time over åpent hav. Jeg var eneste hvite mann om bord, og jeg må ærlig erkjenne at jeg spurte meg selv: er det ikke her man bør starte å skifte ut båtene for å redde miljøet, og ikke minst sikkerheten for passasjerene? Haster det virkelig slik her på vestlandskysten, som tross alt kjører med verdens reneste dieselmotorer, å skifte de ut først? Hadde det ikke vært bedre å starte med å skifte ut båtene/miljøsvinene i en rekke u-landene, spurte jeg da, og fortsatt stiller jeg de samme spørsmålene? Norge er jo en stolt sjøfarts nasjon, så her burde vi virkelig kunne yte noe innen teknologi og opplæring.

Tro meg, det er akkurat det samme hvor i verden vi reduserer utslippene til luft. Vi puster jo alle i det samme tynne luftlaget, som er like tynt som om man legger to strøk maling på en globus!

En annen ting jeg savner svar på: hva med naturødeleggelsene av skjærgården i Florø? Grønenga og øyene rundt som går med i «dragsuget» er i dag bynære naturperler. Bare Grønenga er visstnok cirka. 60 meter høy på det høyeste, og den skal jamnes med havnivå. Hvor mye energi/drivstoff/tonn med dynamitt går med til det? Er dette med i det «grønne» regnestykket, eller er det som med vindturbinutbyggingen, der miljøregnestykket begynner først den dagen propellen begynner å snurre rundt? All forurensing med gruvedrift, tilvirking, transport, naturinngrep og så videre, holdes utenfor det «grønne» regnskapet.

Bare batterifabrikken skal ansette 2000 mennesker. Det vil på svært kort tid føre til en befolkningsvekst på 6-8.000 mennesker i Florø med vel 11.000 i dag! Jeg vet ikke hvor mange ansatte hydrogenfabrikken krever, men det er sikkert ikke få. Har Florø og omegn skolekapasitet og boliger til alle disse menneskene?

Hva med det enorme strømforbruket som skal til for å drifte batterifabrikken, hydrogenfabrikken, lading av hurtigbåter, Widerøe sine nye elfly og Evoy sine båter?

Har dere lokalpolitikere en plan for alt dette som kommer mer eller mindre samtidig, eller er det for dere politikere, som i ettertid ikke har noe ansvar for deres beslutninger, bare tut og kjør?

Til slutt vet vi av erfaring at det er lokalbefolkningen som må ta problemene og ikke minst kostnadene når de helt sikkert dukker opp.

For all del, ikke misforstå, dette er ikke ment som bare kritikk av den politikk som i dag føres, men en rekke relevante spørsmål som sikkert flere enn jeg håper å få svar på før spaden settes i jorden!