«Uten EØS kunne Norge bestemme over kraften sin selv, og berget en 100 åring inn i nye 100 år i Norge»

Dette innlegget er skrive av Peter Thomas Ørebech, rådsmedlem i Nei til EU.  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette innlegget er skrive av Peter Thomas Ørebech, rådsmedlem i Nei til EU:

Diverse representanter for Elkem, skriver 24 d.s. altfor positivt om EØS. Framstillinga trenger en motvekt slik at leseren forstår at innskrivernes standpunkter ikke er allment akseptert. Jeg skal forsøke meg på et enkel svar.

Utgangspunkt må være at det neppe spiller noen rolle hvilket navn handelsavtalen med EU har, bare det leder til, som innskriverne understreker, like konkurransevilkår. Det være seg EØS, Frihandelsavtale, assosieringsavtale, Vare og tjenesteavtale, samarbeidsavtale om handel og tjenester osv. Dette er åpenbart etter lesningen av innlegget. Navnet skjemmer ingen. Det er realitetene som avgjør, dvs. «å sikre like konkurransevilkår».

Hvis de som vil ut av EØS-tvangstrøyen fikk anledning til å forhandle slik UK gjorde, og som EØS-tvangsnevrotikerne nekter for at skulle vært mulig, vil en se at det verken var tollhindringer eller direkte eller indirekte handelshindringer for industrivarer i EU eller UK, verken før eller etter UKs uttreden av EU. Hvorfor, jo fordi dette følger av Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler. Det er 0-toll på alle industrivarer i WTO som både EU og utenfor for alle medlemmer av WTO. Direkte og indirekte handelshindre er forbudt.

Ja, det er 0-toll under EØS. Ja det er 0-toll i alle frihandelsavtaler mellom WTO-land. Da blir spørsmålet hvorfor gode nordmenn på død og liv vil holde fast på EØS – når det betyr at kongeriket Norge blir til lydriket Norge og lovgivende organ Stortinget blir til EU-kommisjonen og andre EU organer. Hvorfor vil ikke EØS-tilhengerne at det norske folk selv skal bestemme i eget hus?

Til slutt: er det en ting EØS-motstanderne vil så er det å verne om Norges «industri og industriarbeidsplasser». Dette er ikke EØS-avtalens fortjeneste. Det gjøres allerede av WTO-avtalen. Det er denne avtalen som «sikrer like konkurransevilkår». Om en velger det ene eller det andre – EØS eller WTO/handelsavtale er således «hipp som happ». Imidlertid som en vil se av nye EU-regler om energi; det er snarere tvert imot, EØS-avtalen som nå tvinger på Norge EUs Energibyrå ACER tar sikte på å eksportere mest mulig kraft ut av Norge slik at industriens komparative fortrinn forsvinner. Dette vil også bli norsk kraftkrevende industris endelikt fordi eiere av anlegg i Norge som var dømt til å være her, har som følge av stadig flere utenlandskabler fritt leide ut av Norge til et lavkostland i EU, f.eks. Latvia eller Litauen.

Uten EØS kunne Norge bestemme over kraften sin selv, og berget en 100 åring inn i nye 100 år i Norge. Nå vil alle snart og for seint, få syn for segn og raskt oppdage at industrieventyret her til lands pga. ACER snart er «en saga blott».