«Venstre med hokus-pokus om overdoser og rusreform»

Dette innlegget er skrevet av redaktør for narkotikapolitiet.no, Dag Endal. 

Meninger

Dette innlegget er skrevet av redaktør for narkotikapolitiet.no, Dag Endal.

Venstre og Unge Venstre sender i disse dager omtrent likelydende leserinnlegg til aviser over hele landet om rusreformen, litt justert fra avis til avis og signert av lokale politikere fra partiet og ungdomsorganisasjonen. Ett av disse innleggene er publisert i Fjordenes Tidende, signert Ole Martini.



Venstre-lovnadene høres besnærende ut. Nå skal det bli slutt på feilslått politikk, overdoser, moralisme, fordommer, kunnskapsløshet, uverdighet, stigma. Inn kommer frihet, verdighet, helsetilbud, hjelp og forståelse, humanisme. Hadde det bare vært så vel! Og så enkelt. Sorry, Venstre. Beskrivelsen deres av dagens politikk er feil, og løftet om alt som skal bli så fint, er dessverre for godt til å være sant.

Det er mye som kan bli bedre i norsk ruspolitikk. Men skal noe bli bedre, må man ta utgangspunkt i realitetene, ikke et karikert bilde. Men enten man er for eller mot rusreformen; kan vi være enige om at den ikke må selges inn som noe mer enn det den er? Venstre har norgesrekorden i misbruk av overdoseargumentet i rusdebatten. Nå lanseres rusreformen som løsningen også på overdoseproblemet i Norge.

De siste årene har det vært veldig vanlig å drive politisk magi med overdosetallene. Si «overdose» eller skriv «260 overdosedøde», og hokuspokus, så står du fritt til å foreslå hva som helst av politiske tiltak, ofte med liten eller ingen sannsynlighet for å gi resultater. Hvert overdoseoffer er en tragedie, for den det gjelder og for alle de nære. Da er det respektløst overfor potensielle overdoseofre, pårørende og andre som er opptatt av dette, å late som at rusreformen må gjennomføres for å hindre overdosene.



Rusreformutvalget argumenterer ikke med reformen som en løsning på overdoseproblemet! Kanskje kan reformen indirekte bidra til å hindre noen overdoser. Men den er ikke lansert som en overdoseinnsats. Denne problematikken var heller ikke en del av reformens mandat. NOU-en om reformen inneholder ingen anbefalinger som skal bidra til å redusere overdosedød, og så vidt jeg har klart å sjekke gir utvalget bak utredningen ingen lovnader i den retningen.

Jeg har søkt i pdf-en på alle formuleringer med «overdose» i. Om noe har gått under radaren i søkemotoren, må jeg be om unnskyldning. Men gjennom søkene som jeg gjorde gjentatte ganger, kom det opp rundt 60 henvisninger til «overdose», – men ingen nye tiltak som kunne berettige nytt håp. Bare beskrivelser av hva overdoseproblemet består i og henvisning til tiltak som allerede er iverksatt; enkeltvis og som ledd i pakka Nasjonal overdosestrategi: LAR, sprøyterom, naloxon, sprøyteutdeling osv.

Reformen inneholder kort og godt ingen nye hjelpetiltak for overdoseofre og heller ingen andre rusavhengige, ingen friske penger til nye innsatser, ingen nye menneskelige ressurser som skal hjelpe. I utvalgets mandat står det eksplisitt at det skal utrede hvordan en «rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger», og dette har utvalget lojalt fulgt opp.

«Hjelpe, ikke straffe» er blitt et annet slikt hokus-pokus-ord i rusdebatten. Det gis inntrykk av at det er først etter rusreformen at vi kan gi rusavhengige helsehjelp i stedet for straff. Helse- og sosialhjelp til rusavhengige er da ikke noe nytt?! Norge over mange år har bygd opp et stort apparat med helse- og sosialhjelp til mange rusmisbrukere; fra de laveste lavterskeltilbudene til de mest omfattende og langvarige hjelpetiltakene.

Av de rundt 11.000 sprøytenarkomane vi har (mange av dem i faresonen for overdose) er 7.600 inne og får helsehjelp i LAR-programmet. Rusavhengige i Norge har pasientrettigheter, de har rett på en individuell plan og oppfølging av en ansvarsgruppe, pakkeforløp i behandlingstida og rett til brukermedvirkning. Bare for å nevne noe. Og alt dette skjer uten at noen trenger å være redde for at det spretter en politikonstabel ut av skapet på legekontoret for å legge deg i håndjern og dra deg til kasjotten.

Det hører også med til utfordringsbildet at mange av dem som dør av overdose, har et langvarig forhold til hjelpeapparatet bak seg, de har fått hjelp flere steder og til dels også de siste dagene opptil dødsfallet.