«Det er fortsatt slik at mange opplever stigmatisering på grunn av sine psykiske helseproblemer»

Dette innlegget er skrevet av Vebjørn Leite Olsen, sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom nasjonalt.  Foto: Privat

Meninger

Dette innlegget er skrevet av Vebjørn Leite Olsen, sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom nasjonalt.

Når skal stigmatisering av psykiske helseproblemer ta slutt?

I løpet av de siste årene har fokuset på psykiske helseproblemer, spesielt blant barn og unge, blitt stadig sterkere, noe som har ført til mer kunnskap og noe endrede holdninger i befolkningen. Det er fortsatt slik at mange opplever stigmatisering på grunn av sine psykiske helseproblemer. Stigmatisering rammer alt fra personer med alvorlige psykiske lidelser til personer med mildere plager. Personer med psykiske helseproblemer eller lidelser rammes fortsatt av misoppfatninger om at slike problemer har en enkel løsning, og at det «bare» er å «ta seg sammen,» eller «tenke annerledes». På denne måten fører stigmatisering til at barn og unge har høyere terskel for å oppsøke hjelp, noe som fører til større problemer enn nødvendig.

Møter stigma i lokalsamfunnet, der jeg er stygt redd for at mindre lokalsamfunnet er verstingene:

Psykiatriske pasienter har en hard kamp daglig mot seg selv/sykdommen, dessverre møter de daglig stigmatisering og om fordommer i lokalsamfunnet – på den lokale butikken, på jobben, på trening, på skolen, på legekontor – som de også må slåss mot!

Det er flere arenaer der stigmatisering av psykiske helseproblemer oppstår, kanskje vi skal starte med media og helsevesenet?

Stigma i media

For personer med alvorlige psykiske lidelser er det misoppfatningen om farlighet som er det mest belastende. I kriminalsaker der gjerningspersonen har en psykisk lidelse legger media mye vekt på gjerningspersonens psykiske helsetilstand. Det skaper et feilaktig og lite kunnskapsbasert bilde av psykiske lidelser og er med på å bygge opp under stigmatiserende frykt. Mental Helse Ungdom mener at media i langt større grad må være varsomme med å knytte gjerningspersoner psykiske helse til handlingen, før det er brakt på det rene hvorvidt personens psykiske helse er relevant for saken.

Stigma også på legevakt

Pasienter som sliter med alvorlig, gjentakende selvskading møter ofte dårlige holdninger på legevakten (hvem skulle tenke seg det). Stigma innad i helsevesenet er et stort problem for denne pasientgruppen. Måten disse pasientene bli møtt på gjør at de kan oppleve at de ikke fortjener hjelp, ikke mottar hjelp hvis de ber om den eller at møtet med helsevesenet er så nedverdigende at de ikke ønsker å oppsøke dem (dette er sette på spissen, men det er følelsen pasient sitter igjen med når ikke blir sett). Dermed fortsetter de den skadelige atferden uten å oppsøke medisinsk hjelp, noe som kan føre til mer alvorlige skader eller i verste fall død.

Flere av våre medlemmer melder om at de gjentatte ganger har opplevd å ikke få tilbud om bedøvelse ved sying av kutt da de har påført seg skaden selv. Slik behandling fører til skam og dårlig selvbilde og er ikke godt for pasientens psykiske helse. Dette vitner også om et eksisterende stigma og mangel på kunnskap om psykiske lidelser og selvskading på legevakter landet over.

Jeg mener at det skal settes et større fokus på opplæring i håndtering av pasienter med psykiske plager og psykiske lidelser for ansatte ved legevakt, da det ofte er legevakt som tar imot pasienter i akutt krise. Mental Helse Ungdom krever også at pasientene skal behandles forsvarlig, omsorgsfullt og med et likeverd på linje med somatiske pasienter.

Jeg mener derfor at innsatsen for god og holdningsskapende folkehelseopplysning vedrørende psykisk helse må økes på alle samfunnsområder.